Australia, siste innlegg!

De to siste dagene i Australia ble brukt relativt.. Hm... Ja, hva skal jeg si? En dag ble brukt på litt stressing igjen, fordi datteren hos de vi bodde hos, hadde fløytetime ganske tidlig på dagen. Så vi ble med og fikk høre på henne spille. Facinerende, men ennå begynner, så ikke så mye å skryte av. Men, det er jo fremdeles mer enn det jeg klarer!

Så fartet vi en god del rundt, blant annet for å kjøpe hundemat til hunden i familien vi bodde hos. Liten krøllete, svartpelset skapning, visstnok litt cockerspaniel og puddel. Søt var den i allefall. Og, morro å få vært med på Australsk dyrebutikk, for de hadde UTROLIG masse dyr, og det var fritt frem for å klappe dem. Selv smeltet jeg for to papegøyer, som var meget selskapelige, og fant det serdeles morro å klatre på armen min. Aw, jeg vil ha papegøye.

Ellers ble vi tatt med på et kjøpesenter, og fikk sett masse rundt, og bare hygget oss litt. Der var vi relativt lenge, og fikk se vertsmoren i aksjon, der hun smigret seg inn hos noen selgere som ga ut gratis smaksprøver av diverse mat, og sørget for noe som nesten kunne sammenlignes med lunsj. Jentene fra klassa mi, de japanske, er ikke vant med sånt. Prøvesmaking er ikke så stort i Japan, så derfor ble de rimelig fornøyde. Litt søtt.

Også ble det shopping. Hun tok oss med til en av de billigere suvenirbutikkene (fordi de rundt i byene er DYRE! Og vi hadde desverre ikke lov til å kjøpe taxfree stuff, fordi da blir det litt komplikasjoner med å komme inn i Japan igjen...) så vi fikk kjøpt suvenirer. Eller på japansk, omiyage. Fancy?

Ellers dro vi hjem igjen rundt klokka fem, fordi da hadde vertssøsteren pianotime, og læreren kom bortom. Kjempehyggelig gammel kar, som fant det fornøyelig å se en norsk pike blant de japanske. Fortalte masse morsomme historier, og jeg hadde det hyggelig. Venninnene mine også, og fant han fornøyelig, og sa han hadde fin stemme. Haha.


Siste dagen ble egentlig ganske stress, med å sørge for pakking, og så komme seg avgårde til møteplassen, si hadebra til vertsfamilien og ellers stappe ting på busser, for så å kjøre et godt stykke, til Sydney's flyplass. Der ventet vi i innsjekkinga rundt en time, og ble selv nødt til å lempe på bagasjen. Så hadde vi litt dødtid på flyplassen, og fikk kjøpe mat, og ellers suvenirer som var å få tak i. Så sløvet vi rundt der rundt en time.

Så ble vi ropt opp til gaten. Læreren ga oss nye seter igjen, og vi ble pakket ombord på flyet. Ingen vindusseter denne gangen, men jeg fikk sitte ved midgangen, så jeg kunne flytte på meg relativt lett. Praktisk med 10 timer på flyet. Og på veien hjem så satt jeg ved siden av Sari. Som ikke spiser flymat, og bare sover. Hele tiden. Joda, praktisk nok, og jeg får slappet av, men.. Hun sover ikke som folk flest! I stedet for å sitte godt tilbakelent i setet, tar hun frem bordet, og legger overkroppen sin oppå det! Også gled hun sakte men sikkert mot meg, så benplassen min ble halvert under veis.. Haha. Men, jeg sov da godt jeg og! Jeg trives egentlig ganske godt på fly, sånn for å være helt ærlig.

Sådet, detaljene som man trengte å vite fra turen, og nå har dere fått drøyt mange bilder, er ikke det fint da? Og, jeg hadde det jo bra, selv om det ikke anbefales å storme Sydney på 5 dager... Ta deg god tid! Haha.

Australia, dag 4!

Som antakelig var den mest stressende i løpet av hele turen...

Dag 4:
Hvorfor jeg opplevde den som stressende? Vel prøv å leke kartleser i en gruppe bestående av 5 japanske jenter, alle vil til bestemte steder, og ingen kan bli enige om hvor de skal gå, med kun tre timer til rådighet inne i en svær by. Fint.

Joda, dagen gikk ut på at vi skulle dele oss inn i gruppene våre, altså de samme gruppene som vi gikk rundt i i Yokohama (se tidligere innlegg). Men nå gikk vi rundt i Sydney. Og alle sammen var like håpløst hjelpesløse når det kom til å lese kart, i tillegg til at de ikke skjønner det med "street" eller på norsk, alle gatene man har å velge mellom. Så, jeg som utlending, med forståelse for dette systemet, endte raskt (frivillig eller ikke, ville man fremover, måtte noe gjøres.) opp som kartleser. Men så var det greia med jentene da. Alle ville til forskjellige steder, og klarte ikke å bli enige om hvor å gå først, i tillegg til at de brukte en hel evighet på å få sørget for lunsj. Så masse tid ble borte for oss, og vi kunne ikke gå til alle stedene vi hadde planlagt på forhånd. Så egentlig var det, hvertfall for min del, en dag fylt med irritasjon og stress. Heldigvis fikk de unnagjort de viktigste tingene, som å shoppe suvenirer og sånt da, men likevel.. Altså, en opplevelse å få se Sydney, men neste gang.. Bare la oss si det sånn, det blir ikke sammen med japanske skolejenter.. Haha.

Her er et lite blinkskudd jeg fikk av Sydney, pent, sant?


Den stressende jentegjengen som jeg har lært å bli glad i.


Operahuset!


Meg forran samme bygning.


Randomt skudd inne i Sydney.


En relativt berømt katedral inne i Sydney.


Ja, som dere ser, det var ikke mye vi fikk sett av Sydney, men litt i allefall! Så vil jeg nok tilbake til Australia en gang senere i livet mitt...!

Australia, dag 3.

Dag 3:
Man sto opp tiiiidlig! Eller, klokka 6, som fremdeles, i følge mine meninger, er veldig tidlig. Og, husk på tidsforskjellen mellom Australia og Japan, en time! Så, teoretisk sett, sto jeg opp klokka 5 i følge tidsregningen jeg er vant med. Huff. Hardt. Men, vi kom oss da opp! Og fikk stelt oss. Og gjett hva, ingen uniform. Jeg har omsider innsett hvor merkelig det er å plutselig vise frem de vanlige klærne sine til klassekameratene sine, som vanligvis ser en i skoleuniform. Utrolig gøy! Og jeg er helt facinert over hvor stilful japansk ungdom er.

Tilbake på sporet! Vi spiste en rask frokost, som bestod av cornflakes (og for en gangs skyld kunne jeg helt problemfritt lese hva som sto på pakka! YAY!) og dro derretter til et slags forsamlingslokale, der vi ble delt inn i gruppene vi skulle ut i. Gruppene var 1. Dyreterapi, 2. Dra til en australsk barneskole og fortelle om japansk kultur, 3. Få høre om... Hvordan sier du det på norsk? Aboriginies heter det på engelsk... Sånne Australske indianere, haha. I allefall, høre om dem, og få prøve ut forskjellige ting innenfor kulturen deres. Sist, men ikke minst, nr. 4, som het Wildlife park walkabout, altså min gruppe. Jeg endte faktisk opp alene på gruppa, eller.. Yuuki var også med, men vi kommer virkelig ikke så godt overens, så hun endte opp med vennene sine, mens jeg.. Vel, jeg ble kort og godt mikset sammen med alle de andre, og var sosial med.. Ja, alle. Så jeg tror jeg kommer bedre overens med de fleste nå!

Vi kjørte først buss i rundt 40 minutter, for derretter å komme frem til stedet, altså en SVÆR naturpark. Der ble vi møtt av en såkalt Ranger, hvis navn jeg ikke husker. Men i løpet av dagen, så ble vi tatt med på en ganske lang gåtur i parken, og fikk se forskjellige dyr, natur og steder aboriginiene hadde lagt igjen spor etter seg, sånn som f.eks. helleristninger (bare litt annerledes enn hva vi har hjemme...) og trær/planter de brukte til forskjellige formål.

Parken var faktisk full av kengeruer, og hadde flere koalaer, og noen svære emuer. Den ene emuen fulgte oss faktisk gjennom hele den 2 timer lange gåturen, og.. Jeg syns den var søt! Vi fikk faktisk klappe den. Søte pippipen. Den hadde faktisk lagt et egg vi fikk se på også! Knall grønt... Stilig!

Vi fikk også klappe kengeruene, og koalaene. Søte dyrene. Vi fikk også se dingoer, som må være noe av de nusseligste dyrene jeg noensinne har sett... Og jeg som alltid har vært litt interessert i dyr og sånt, spurte jo selvfølgelg ranger mannen ut om alt muligrart, altså på engelsk, som fort sørget for masse kommentarer blant klassekameratene mine om hvor "stilig og kult!" det var å høre på at jeg snakket engelsk.. Hahah... Takk skal man ha. Iallefall fint å kunne bli forstått problemfritt igjen! Det norske systemet med hvordan man lærer engelsk, og internett... Jeg er takknemlig for at det har gitt meg en funksjonell engelsk jeg kan være stolt av, haha! Men jeg mener det virkelig, man vet ikke hvor glad man er for at man kan engelsk før man har vært i et land der man ikke vanligvis kan snakke engelsk...

Meg og den søte kenguru-ungen! Jeg skulle gjerne hatt med meg en hjem...


Og masse hoppedyr!


Hoppedyr og japanske studenter.


Noe som ble kalt "naturlige stein-basseng" og en emu med stalker tendenser.


Og et særdeles tilbakelent hoppedyr.


Så var det Kato-kun, Yasumori-kun og meg som fikk oppleve ansiktsmalingen til aboriginiene! Noe som resulterte i utrolig mange "KAWAII!" for min skyld, og latter til de to i bakgrunnen.


Så fikk vi lage vår egen aborigini-hytte. Av kvister og blader... Jeg tror ikke jeg vil satse på å bygge huset mitt av noe sånt i fremtiden (lite egnet for norskt vær og snø, vil jeg tro...), men artig nok å ha vært med på!

Så fant mannen frem den søte, men litt sjenerte koalaen.

Etter dette, så ble vi tatt med for å spise lunsj. Som var BBQ, eller på godt norsk, grilling. Masse god mat, og jeg fikk også servert kengerukjøtt, noe som forøvrig var helt greit. Men jeg tror jeg holder meg til de litt mer vante rettene. En av de andre gruppene fikk faktisk smake på emu også! Interessert? Vel, ikke noe de vanligvis spiser der borte, men omtrent alle utledninger får det servert. Haha.

AUSTRALIA!

Var UTROLIG! Kjempegøy, samtidig som det var stressende, men utvilsomt en opplevelse for livet.

Dag 1:
Vi sto opp relativt sent her i hjemmet, da vi ikke trengte å være i Yokohama før klokka fire. Så vi slepte med oss koffertene til stasjonen, og toget. Vi kom oss fort på, og jeg møtte vennene mine nesten med en gang, og slo meg sammen med dem i stedet for vertssøsteren min. Vi må ha sett rimelig sjarmerende ut, 8 stykker, hver med sin store trillekoffert, og alle sammen i skoleuniformer.

Da vi ankom Yokohama, ble vi møtt av fryktelig mange andre studenter fra Kugenuma, altså skolen min, og alle hadde kofferter. Så fant man lærerene og 7 busser, som tok hver sin klasse. Altså, de forskjellige klassene på 2.trinnet! Vi skrev oss opp på en liste, og på den måten sjekket man hvem som ikke hadde rukket å komme seg med o.l.

På bussen satt man i to timer, til Narita, hovedflyplassen her i Japan (mye som Gardemoen i Norge), kun med en times pause mellom, hvor vi spiste... Middag? Uansett hva man kan kalle det, vi spiste. Da vi ankom flyplassen, ble det litt organisering av læreren, og vi ble introdusert for tur-guidene våre for turen. Altså en merkelig mann som tok seg av alt ved flyplasser og sånt, og en hel gjeng med damer som fungerte som både tolker og guider. Stilig!

Vi sjekket også inn bagasjen vår, som ble gjort ved at man rett og slett stilte opp ALLE koffertene i klassen min (37 kofferter...) i en rekke forran innsjekkings-diske-tingen. Så fikk vi litt fritid, som jeg og gruppen min brukte opp ved å spille den japanske versjonen av svartepetter. Så var det bare å samle sammen kortstokken og rusle til gaten når tiden var inne.

I utgangspunktet så fikk vi tildelt setene på flyet etter klasselista, men læreren mente at det kunne bli problematisk, ettersom det ikke var sikkert man kom helt godt overens med personen man hadde ved siden av seg, og vel... Greia med å dele jenter og gutter? Det gjelder på flyet også... Haff. Men! Læreren delte i allefall ut post-its med nye seter på, og jeg og Mika endte opp ved siden av hverandre på flyet, og.. Skravlet vel ganske mye av de to første timene... Jeg vet ikke om jeg har nevnt det, men det er faktisk 10 timer i fly fra Japan til Australia, noe som kom som et sjokk på meg. Jeg trodde det lå nærmere.. Men, så vet jo alle om retningssansen og geografi-kunnskapene mine da... Lik en død dues... Heldigvis gikk det fortere enn jeg hadde trodd, for jeg har nemlig funnet ut av at jeg har en utrolig egenskap til å sove meg gjennom flere timer av gangen, til tross for at jeg er på et fly... Snakker om å være glad i søvnen sin! Våknet med gjevne mellomrom og glodde litt rundt meg, så etter om at folka hadde det bra, og falt deretter i søvn igjen. Yessda. To måltider, altså middag og frokost, og man hadde TV-skjerm med masse filmer, deriblant Avatar og flere andre nye filmer. Og til min fornøyelse, spill som tetris og kabal! Jeg koste meg... Faktisk. Haha. Dessuten fikk jeg vindusete, så jeg kunne nyte soloppgangen! Yay.

Ombord i bussen fra Yokohama med kurs for Narita. Glad meg, Mika med grimaser og Mei ute av fokus!


Sari og en veldig blid Sayo.


Så har vi Misaki (som er utrolig søt. Hun har faktisk sagt noe sånt som om at "Om jeg var en gutt, hadde jeg bedt deg med ut med en gang!". Og Mako, som er den eneste jenta i førsteklasse som er med i basketball klubben. Hun er RÅ!


Nevnte jeg lunsjpausa? Her er den!


Risako og meg, hun med is og jeg med en frappuchino fra stedets Starbucks.


Meg og Mika på flyet. Et av ganske mange bilder før vi ble relativt fornøyde, haha.


Her står man fortsatt parkert på Narita.


Og man letter, og de ble mørkt. Japan ser ut som et juletre på natten.


Så fikk vi middag, som var spiselig, sett bort ifra sushien, men jeg likte den grønne kaken (nei, ikke muggen, men basert på japansk, grønn te)!


Og når man våkner, får man de første glimsene av Australia og en gryende dag!

Dag 2:
Etter å ha tilbragt natten ombord i et fly, så følte man seg vel nøyaktig så trøtt som man kunne regne med. Jeg tror alle hadde det sånn, fordi da vi hadde rasket sammen bagasjen vår (som forøvrig ble snust på av en veldig søt hund med nese for dop og andre ulumskheter), og kravlet oss ombord i bussen som ventet på flyplassen i Sydney, Australia, sloknet alle sammen som lys, til tross for den blide guiden som skravlet i vei.. Eller kanskje det var derfor alle sovnet.. Uansett! Med gjevne mellomrom stoppet vi opp og fikk se forskjellige steder og ting rundt om i Sydney, og jeg må si det var pent!

Rundt klokka tolv, dro vi til en dyrepark som heter Tarunga (tror jeg), som ligger i Sydney. Der ble vi sluppet løs, og fikk også spist lunsj. Jeg fikk faktisk sett en tiger! Og løver! Og elefanter, pluss et par giraffer, og noen platypuser, og marekatter! De var søte.. Men Sayo slet litt med å sove på turen, så av respekt for henne, tok vi det relativt rolig, litt partybrems, menmen...

Klokka fire ble vi samlet, og satte kurs for noen flere utsiktspunkter, og tok deriblant et klassebilde, før vi kjørte omtrent en times tid, og kom til et lokale der vi skulle bli hentet av vertsfamiliene som skulle være ansvarlige for oss den kommende uken. Der ble jeg og gruppen min ventendes en halvtime på vår utrolig trege vertsfamilie, og ble ståendes igjen til sist.. Litt flaut for både dem og oss, men de kom i det minste! Derfra ble vi tatt med til huset deres. Normalt, bortsett fra at Australske hus egentlig er ganske pene, hvertfall i det strøket vi ble tatt med til. Familien, som bestod av Mor og datter, ble rimelig overrasket over å finne meg, en norsk utvekslingsstudent, når de hadde ventet seg tre japanke studenter. Men, det ble en hyggelig overraskelse, ettersom jeg kunne foreta både oversettelser og holde ordentlige samtaler med familien. Så litt fint for alle, tror jeg. Deretter ble rom bestemt, via stein, saks, papir. Derfor, Yuuki ble alene på et rom, og jeg og Mika delte det andre. Og, det ble et rimelig raskt natta, etter en slitsom dag!

En strand i Sydney, nå fyllt med japanske elever i mørke skoleuniformer!


En Mika.


En Marion.


Harbour bridge og operahuset!


Og.. Sydney!


Og helt randomt på slutten.. Fordi gorillaene i dyreparken var så fotogene...!

Okei folka, skole i morgen, og Marion er lei av å skrive, så vent på dag 3 og fire i morgen a!!!

Jeg drar i MORGEN!

Så ikke forvent blogginnlegg på omtrent en ukes tid, ok? Men! Jeg lover å være tilbake med oppdateringer om en ukes tid, så sjekk igjen da, ok!? Om du gidder å lese da, haha.

Idag har jeg hatt en utrolig stressende dag.. HAff!!!! Og, jeg er lettere oppgitt over reiseselskaper og dårlig kommunikasjon. Skal jeg fortelle? Vel, jeg nevnte det med problemer med visum? Så joda, jeg dro inn til det kontoret i dag, sammen med vertsmoren min, til tross for at reisekontakten helst ville jeg skulle dra alene. Tok oss omtrent en time å komme dit, og så fikk vi skrevet og levert fra oss papirene mine ganske snart.. Eller trodde vi skulle få gjort det. Damen bak disken begynte plutselig å snakke veldig masse vanskelig japansk, og etter mye skravling frem og tilbake, så ble det klart at det var noe galt! Som gjorde at jeg ikke fikk dratt til Australia, med mindre jeg fikk ordna noen ekstra greier. Så, resultatet ble at vi ringte reisekontaktene mine i Japan, og de fikk snakke med folka bak disken hos utledningskontoret. Men, ingen forandring, bare masse tull frem og tilbake. Så vertsmoren min ringte frem og tilbake og snakket med lærere og reisekontakter, og tilslutt dro vi hjem, og ventet rundt en halvtime før vi fikk noen form for svar på hva vi skulle gjøre.

Problemet viste seg å være at på passet mitt, så sto jeg skrevet opp som "pre-college student". Det var visst noe galt med det og i forhold til å kunne bli med til Australia! Og det til tross for at jeg har dobbeltsjekket med reisekontakter og alt, (er det noe rart jeg blir irritert? Det er jo jobben dems å kunne fikse sånt for meg, eller i det minste vite om det! Spesielt når Australiaturen har vært visst om siden før jeg reiste.. Waaah...)men så var noe galt. Rundt klokka elleve, sånn rundt lunsjtider, fikk vi omsider en telefon fra reiseselskapet mitt, som sa de hadde snakket og organisert masse, sånn at jeg kunne dra inn dit og få fikset re-entry visumet mitt. Denne gangen gikk det heldigvis bra (jeg aner ikke hva de fikset...) og vi fikk snakke med en såkalt viktig person, som unnskylte seg masse for oss. Reisekontakten min unnskyldte seg også, samtidig som hun prøvde å legge skylden på noen andre, men.. Æsj da, er ikke det litt typisk da...? Dessuten fryder jeg meg litt over at vertsmoren min insisterte på å bli med, til tross for at hun ble bedt om å ikke bli med. Hun er så snill og bekymrer seg for meg atte.

Menmen, uansett! Alt ser ut til å være i orden, og jeg kan reise til Australia i morgen sammen med skolen, og slippe å bekymre meg for noenting, ser det ut til! Ah, herlig... Jeg gleder meg! Til det meste.. Bortsett fra faktum at jeg ikke får lov til å ha med meg verken musikk eller gameboy.. Waah, jeg kommer til å dø på meg... Men, jeg skal ha med meg puta mi! Så, jeg kan sove! Er ikke det fint? Haha. MEn, vi får bare lov til å ha med en ting som håndbagasje, derfor blir jeg nødt til å stappe puta mi (en vanlig sengepute, type fluffy) ned i håndveska mi.. Oi.. Men! Det skal gå! Den må være med.

Sådetså! Litt stress, men også hyggelig. Resten av tiden ble brukt på pakking, og jeg som er relativt rask og bekymringsfri.. Vel, la oss bare si at mens vertssøsteren min har styrt rundt i over tre timer frem og tilbake med pakking, har jeg sett på anime, sløvet på dataen og kost meg.

Australia skal nok bli gøy! Først og fremst skal vi vel bare være litt på sightseeing (Jeg aner ikke hvordan du skriver det, og jeg gidder ikke google det!), og vi skal også ut i opplevelsesgrupper. Jeg skal på noe som heter "Wild life park" og, jeg gleder meg til å finne ut hva det er fornoe... Kanskje jeg får se koalaer!? Eller kengeruer? Det hadde vært awesome! Og, jeg skal få litt australsk aksent på engelsken min, har jeg bestemt, haha.

Se, jeg pakker!

Og, dagens lunsj... Udon! Sånn.. Litt tykk spaghetti nuddelaktig ting, som du dypper i en saus som ligner litt på soyasaus, men er litt annerledes... Det smakte godt!

Australia og sokker!

Hei alle sammen! Beklager et lengre fravær på bloggen, men det har plutselig skjedd veeeelig mye i det siste! Skal jeg forklare?

Vel, først og fremst så skal jeg til Australia!!! Ja, det er en organisert skoletur på skolen min! Det er faktisk slik ved omtrent alle japanske skoler at man tar en lengre eller kortere tur til et annet sted i løpet av videregående, som oftest i 2.klasse. Så, ved skolen min drar man til Australia.

Så ble det jo spørsmål om jeg skulle bli med. Og dette fikk jeg faktisk høre om før jeg dro til Norge! Og, med masse oppmuntring fra foreldrene mine der hjemme, så ble det sagt; "DRA!", så nå skal jeg til Australia. Men... Så kommer problemene. Først og fremst, så ble det dette med visum da. Kan jeg dra til Australia med det visumet jeg har i Japan? Så, jeg maste litt på det norske reiseselskapet mitt, Explorius, men fikk beskjed om at de ikke hadde noe med skoleutflukter innenfor skolen i Japan å gjøre, så det måtte jeg ta opp med reisekontaktene i det japanske selskapet. Så, det gjorde jeg. Følgende var at kontakten min der ringte litt rundt, og tok så kontakt med meg, og fortalte at "Ja, det er helt i orden, god tur!". Men... Så ringte hun opp igjen for noen dager siden, og fortalte at sånn var det visst ikke likevel. Så, jeg er litt skuffet over innsatsen dems, fordi hvorfor har ikke de funnet ut av/visst om ting som det før når turen min til Australia har vært bestemt i snart et år allerede? Tilogmed vertsmoren min her ble litt arg. Så hva gjør jeg nå? Vel, vi drar den 18. mai, og det sier seg selv at jeg har litt dårlig tid da, når det er den 15. mai i dag. Så, jeg tilbringer 17.mai i år med å dra inn til et utledningskontor for å skaffe meg et re-entry-visa sånn at jeg kommer inn i Japan igjen... Sukk. Dagen før vi drar ut og hele pakka.. Jarra.

Så kom et problem til, betaling... For dette ble det masse tul med, og hvordan betalingen skulle foregåes, men omsider så klarte skole, reiseselskap o.s.v. å bestemme seg for hvordan det skulle foregå, så nå er det også overstått. Yatta! (Altså en form for JIPPI!, bare på japansk!)

Så kom dette med pakking også da! Jeg må jo huske å pakke ting til Australia, og vanligvis er pakking veldig vanskelig, syns jeg.. "Hva skal jeg ha med meg?". Men, nå er det ikke noe problem. Skolen har nemlig satt opp en SVÆR liste over hva vi får lov til og ikke lov til å ha med oss. Ting vi ikke får ha med oss; Skjørt, kjoler, shorts, pirat/kortbukser, sandaler/slipperser, sko med heler, boots, dristige klær, bukser som ser slitt ut (såkalte damaged jeans), utringede topper o.l. Vi får heller ikke lov til å bruke tights under skjørt, eller skjørt utenpå bukse. Så, det ble rimelig begrenset. Pluss at vi kun er borte i 6 dager, og tre av dagene brukes i skoleuniform.

Til tross for alle begrensningene, så gleder jeg meg STORT! Vi skal bo hos en australsk vertsfamilie, og oppleve Australia. Man bor 2&2 eller 3&3 sammen, og er ellers delt opp i grupper, sånn at man er trygg hele tiden. Og, HALLO! En uke sammen med engelsksnakkende mennesker, sånn som jeg gleder meg! Og jeg skal bo sammen med Mika. Hihi. Og Yuuki. Gleder meg. Også blir det spennende å kjøre fly fra Japan til Australia i skoleuniform. Vi får heller ikke lov til å ha med oss noen form for spillmaskiner, eller musikk (Musikk muligens fordi det er rapportert om tilfeller hvor folka fikk hjemmelengsel og ikke gjorde noe annet enn å høre på japansk musikk).

I tillegg til dette, har det også vært prøveuke på skolen, så jeg har kjedet meg halvt ihjel på biblioteket siden onsdag! Lest barnebøker, studert, og sovet litt når lærerene har gått ut. Huff, testuker er så deprimerende, alle er helt fokusert på studiene sine, og drukner seg i dem. De finnes ikke sosiale i det heletatt, og det er relativt trist for meg, som ønsker å være sosial. Jaja! Nå er det over! Vi skal til Australia sammen! Yay!


Og litt mer! Jeg har kjøpt meg kamera i dag! Fordi kameraet jeg hadde fra før av, var så gammelt og trist, så jeg ville ikke engang ta bilder. Men! Fra og med nå av skal jeg knipse i vildensky! Så gled dere! Jeg kjøpte meg finfint kamera! Og det som er ennå mer morro.. Mannen som hjalp meg med å finne kameraet på butikken jeg kjøpte det på, var kjempeflink i engelsk! Han hadde visst studert i Colorado (eller hvordan man nå skriver det), og i tillegg bodd fire måneder i Nederland, og ville en tur til Norge. Hyggelige mannen! Fant meg kjempefint kvalitet, som faktisk viser seg å ha ganske bra resultater på tester... Ikke værst! Til å ha kjøpt det i Japan. Jeg er litt stolt... Tihi. Jeg slengte faktisk med på et SDkort i samme slengen.. Hvor masse? 30 kroner.. Latterlig og frydefullt billig for 2GB.

Forøvrig! Morsom ting skjedde i dag! Da vi var på samme turen som for å kjøpe kameraet, så var vi innom en 100 yen shop. Der så fant jeg meg en pakke med pussegummi, fordi jeg trengte det. Jeg kommenterte at de var søte, og det gjorde Shiori også. Plutselig sto en helt random, japansk mann ved siden av meg og sa "Aa, kawaii!", han også! Og så snudde jeg meg og så dumt på ham, hvor han formelig skvatt en meter bakover, og ropte ut med stor stemme "Aa! GAIJIN DA!!!!" (Åh! Du er utledning!!!), og bråsnudde seg og ble borte. Haha. Det var så merkelig at jeg ikke kunne annet enn å fnise, og bli litt paff... Og jeg som begynte å bli så fornøyd med at det virker som folk glor mindre og mindre på meg... Haha. Det skal bli godt å komme tilbake til Norge og gjemme seg blant alle de andre som har brunt hår, blå øyne og hvit hud.

Men, nå må dere se på bildet av kameraet mitt!

Vennligst ikke fokuser på det lille dere ser av meg, fordi jeg ser veldig skummel ut! XD Og, forresten... Det er kameraet mitt, speilbildet av det i allefall. Fint!? Jeg elsker det...


Forresten vertsfamilien min! Innerst i hjørnet, Mizuki. Lillesøster! Nærmest kamera, med peace tegn, har vi Shiori. Sammen på alt vi gjør! Utfordrende, men jeg liker henne! Og så har vi en utslitt Mama, som sjekker bena sine. Det var begravelse for bestefaren hennes i dag, og hun fikk vanvittige gnagsår, så tilgi den litt.. Tilbakelente holdningen hennes. Jeg digger henne nettopp fordi hun kan være så tilbakeholden, hun er så naturlig! Haha.


Shiro og meg! Litt organisering og rotete rom siden vi pakker til Australia, men.. Det er da oss! Er det ikke hyggelig å se relativt fine bilder av oss til en forandring, og ikke med det gamle, forferdelige kameraet?

Og sokkene mine. De er så nusselige! Jeg elsker Rilakuma!

Hjemmebesøk hos Mika!

Heihei!

Vet dere hva jeg gjorde i går? Jeg var hos Mika! På hjemmebesøk! Det er faktisk første gang jeg har besøkt noen av vennene mine i Japan, og jeg må si det var meget vellykket! Haha.

Utrolig koselig egentlig. Først hadde vi jo skole, som vanlig er på lørdager. Etter skolen, så hentet Mika sykkelen sin (Japanske skoler har SVÆÆÆRE områder til å sette fra seg sykkelene sine på), og så ba hun meg sette seg på sykkelen bak henne, på bagasjebrettet. Det er faktisk første gangen jeg kan huske jeg har sittet på med noen på den måten, sånn foruten Pappa. Utrolig skummelt, men veldig gøy! Og så bar det i veien mot Mika's hus. Jeg må desverre innrømme at jeg følte meg litt.. Haha... Flau over å sitte på med henne. En 155cm høy japansk jente, dro meg, en utledning på 160cm hele veien hjem til seg, og jeg er ikke engang i stand til å sykle med flere enn meg selv på sykkelen, lang mindre holde balansen... Haha. Men! Det var fint. Og det var også utrolig pent i området Mika bodde. Hun bor litt ved sjøen, så det var frisk bris, og masse grønt alle steder. Jeg bor i et ganske folksomt område med mange leiligheter. Så, til tross for at japanerene er flinke til å stappe trær inn i alle områder de kan stappes inn, er det ikke så grønt. Det var også mange fine templer rundt der hun bodde. Pent!

Hun bodde relativt pent, egentlig, sammen med Mor, Far og tre søsken. Storebror, lillesøster og lillebror. Lillebroren, som het Daichi, var kjempesøt! Og han hadde visst gått og spurt masse om når jeg skulle komme, og gledet seg skikkelig. Men han var jo litt sjenert. Åh, jeg ble glad, for de tok i mot meg så bra! Og roste japansken min, og hele pakka. De inviterte meg faktisk med dem til Disney Sea, så får se om vi får ordnet i stand det. Det var faktisk sånn at dersom ikke folkene jeg bor hos nå, kunne ha tatt i mot meg, så hadde jeg faktisk flyttet inn hos Mika. Så vi var nok alle litt spente på å møte hverandre.

Da vi først kom frem til Mikas hus, ble vi tatt i mot, og jeg introduserte meg, og de seg. Så ble jeg tatt med inn på rommet til Mika. Der lånte meg hun et skift, så jeg slapp å gå rundt i skoleuniformen. I jobbebukse og t-skjorte og barføtte, begge to, gikk opp i andreetasjen og kjøkkenet deres, hvor vi spiste udon, en form for nudler, med familien. Der ble det masse skravling, og det var så bekymret for om jeg likte ting eller ikke, og sa stadig ting som "Hvis du ikke liker det, er det bare å legge det til siden!". Snille menneskene! Men, mammaen til Mika var flink til å lage mat, så jeg trengte heldigvis ikke å gjøre det. Haha.

Etterpå ble det bare å slappe av hele veien. Først satt vi vel bare på rommet til Mika og skravlet i en og en halv time (og dere ANER ikke hvor stolt jeg er over å kunne ha vanlige venninnesamtaler på japansk!) for så å invitere inn søskene hennes til å spille kort. Åh, de er så søte. Og, jeg har lært to nye kortspill!

Det ble også et par runder med Super Mario på wii, sammen med lillebroren hennes, fordi det viser seg at Mika virkelig ikke er flink på tv-spill, haha! Og det var litt sjarmerende hvordan lillebroren litt etter litt ble mindre sjenert ovenfor meg, yay.

Og vet dere hva? Rett før jeg dro, ga moren hennes meg en liten pakke med pai! Åh, de var så snille, jeg blir helt rørt jeg. Tenk at jeg har skaffet meg så snille venner her i Japan, det er så... FINT! Også kjørte de meg til stasjonen, noe som var ennå snillere. Og masse skravling. Jeg er jo ikke akkurat kjent for å være sjenert, så jeg tror det funket. Og det hjalp veldig at Mika er helt lik seg selv hjemme som det hun er på skolen.

Se på det, er det ikke søtt!?

Sådetså!!!!

Spisepinner, chopsticks, hashi!

Spisepinner! Det er hva dagens innlegg skal dreie seg om. For noe som bare blir tenkt på som asiatiske spiseredskaper for oss skandinaviske mennesker, har egentlig en god del historie, med eget sett regler og etikette. Skal vi starte?

Spisepinner. Jeg regner egentlig med at de fleste vet hva det er, selv om jeg tviler på at alle vet hvordan de skal brukes. Spisepinner blir sagt å komme opprinnelig fra Kina, men ingen vet sikkert, da de har blitt brukt i århundrer i større deler av Asia. I dag brukes de til daglig i store deler av Kina, Japan, Korea og Vietnam.

Spisepinner blir egentlig sett på som en forlengelse av dine egne fingre. Flere av landene i Asia sies faktisk å opprinnelig ha spist med hendene, men fant vel antageligvis ut av at spisepinner var mer praktisk, og ikke minst mindre klissete, så de kastet seg med på bølgen. Vips, så ble spisepinner populært.

Spisepinner blir tradisjonelt holdt i høyre hånd, til tross for at du muligens er venstrehendt. Enkelte steder (og spesielt av eldre mennesker...) blir det fortsatt sett på som dårlig skikk/mannerer å holde pinnene i venstre hånd. Andre regler/skikker når det kommer til spisepinner, er å sende over mat fra spisepinne til spisepinne. Som et eksempel; Hvis du og en venn sitter og spiser, og vennen din ønsker å smake på hva du har på tallerknen. Du tar opp en bit med spisepinnene dine, og rekker det mot vennen din. IKKE ta imot med dine egne spisepinner, dårlige mannerer! Da forventes det at du gaper opp, og lar dem mate deg... Merkelig, kanskje flaut til å begynne med, men man venner seg fort til det! Og ikke minst fin måte å kunne være romantisk på om man skal på date...

Om du noensinne skal dekke på et japansk bord, kan det være en fordel å vite hvordan du skal legge spisepinnene. Og nei, det er ikke som et europeisk bord, hvor du legger kniv og gaffel på hver side, eller samlet på en side. Spisepinnene skal ligge samlet, nærmest deg, forran tallerknen. Tuppene på pinnene skal peke mot venstre, og aller helst hvile på en såkalt.. Hmm... På engelsk heter det "chopstick rest". Nøy dere med det engelske! Haha. Men, det er ikke alle steder eller hjem som bruker disse chopstick rest'ene. Så, det holder forøvrig med å legge dem med tuppen pekende til venstre!

Ikke sånn....


Men sånn!

Spisepinner må forøvrig aldri legges krysset på et bord, eller ståendes rett ned i en bolle med ris, eller mat generellt. Ja, det høres rimelig uskyldig ut for oss, men vet du hva? I Japan så blir det symbolisert med døden! Og det kan vel gi en heller taus og lettere ubehagelig middag...

Det som forøvrig er facinerende, er at disse tingene forandrer seg bra mye ettersom hvilket land du er i! Jeg tar bare for meg det japanske, for jeg er jo tross alt i Japan, mwahaha.

Visste dere ellers at det er forskjellige størrelser på spisepinner? Vanligvis har menns spisepinner en tendens til å være litt lengre og litt tykkere enn kvinners spisepinner. Og barns spisepinner er rimelig korte. Men korte pinner kan også bli brukt til lunsjbokser. Man kan faktisk kjøpe øvelsespinner til barn, og de ser forøvrig ut som en slags klype! Men, jeg antar det funker.

Sånne!

Nå syns jeg du kan prøve, hvis du har spisepinner tilgjengelig (du kan alltids prøve med strikkepinner?), sånn om du syns det virker facinerende.

Blir du noe klokere av dette?


Forresten så er det ganske flaut å holde dem feil om du først skal spise med spisepinner. Derfor prøver japanske foreldre å lære barna sine fra de er små av. Godteri og sånt funker veldig fint! Selv trente jeg med non-stop. Mestrer du det, begynner du å bli flink, og kan trygt reise til Japan.

De siste 36 timene! Onsen!?

Ja, latskap i ferien, og jeg nyter det! Derfor dårlig med blogginnlegg, beklager. Så, en liten oppdatering nå!

På lørdag var det skole, som vanlig. Ikke særlig begeistret for det, og jeg er litt skremt over det jeg selv tenker akkurat nå, og det er at det skal bli godt å komme tilbake til norsk skole! I allefall. Dagen gikk tregt, til tross for kun 3 timer. Men, kjedelige timer! Så jeg syns jeg er unnskyldt. OG vet dere hva? Jeg nevnte kanskje det at folk begynner å bli trygge på japansken min? I allefall, nå har faktisk guttene (altså foreløpig to stykk...) lurt på om jeg vil bli med i større grupper og finne på ting så snart tester og sånt på skolen er over! Haha. Endelig. Litt trist at de først begynner med sånt når det er 3 måneder til jeg skal hjem.

Så bar det hjem, hvor vi spiste lunsj. Så var det skifting, sminking og finne frem ting ellers, så dro vi til Yokohama! Der vandret vi litt rundt i finværet (Jeg kunne faktisk gå i skjørt! Okei, ingen stor bombe siden jeg gjør det hver dag, det er skoleuniformen min... Men! Sommerskjørt, sånn behagelig! Genser og skjørt, that's it!), for vi gikk til et rimelig stort kjøpesenter der. Svært var det! 6 etasjer, og de to første var beregnet for kino!

Til å begynne med ruslet vi kun litt rundt. Så tok vi purikura (sånne søte små bilder vet dere...), og så bar det til kino-etasjene! Der sto vi litt i kø, kjøpte poppkorn (jeg kjøpte karamellpoppkorn! Og de hadde hatt i sånne salte... Kringler? Pretzels! Fordi karamellpoppkorn kan bli litt søtt... Jeg digget det!), og så gikk vi til kinoinngangen. Der fikk vi utdelt 3D-briller (Hvordan ser de norske 3D-brillene ut nå? Jeg aner ikke, men de japanske var stilige! Så ut som svære nerdebriller med sort glass! Jeg liker dem.. Hihi.), og en søt oppbevaringspose.

Hva jeg så? Alice in Wonderland. Hva jeg syns? Utrolig. Jeg digget den. Søte pusekatten. *tar den med seg hjem*

Etterpå var det litt rusling rundt i Yokohama. De har et utrolig svært pariserhjul der, og noen mindre karuseller, og korte bergogdalbaner. Jeg ville sitte på med dem alle, men litt sent, så jeg og Shiori, vertssøsteren, kastet oss kun på en. Likbart! Perfekt for en date, om du spørr meg. Skal du til Japan, så ambefaller jeg Yokohama!

Søndag: Sto opp sent, og så dro man til Ofuna (den største stasjonen i nærheten, tar oss fire min på tog!), hvor vi shoppet litt. Først 100yen shop, som da er den butikken som har alt mulig til bare 6 kroner tingen. Der kjøpte man litt smått, pluss litt innkjøp på en stor Drugstore, og så tuslet vi rundt i noen av de større, og veldig billige gatene de har der. Åh, jeg skulle ønske jeg var rik, og hadde et eget privatfly hjem til Norge, fordi da kunne jeg ha handlet alt mulig... Nettopp fordi det er så billig. Altså, jeg fant så mye fint... Men, man kan jo ikke kjøpe alt, så det ble mye kikking, og litt sikling. Haha. Lunsj ble forresten Mc.Donalds!

I dag! I dag... Så var hele dagen om å slappe av... Utrolig komfortabelt. Og rundt klokken fire, dro vi til nærmeste onsen. Onsen, som jeg tror jeg har nevnt tidligere, er da varme kilder. Men siden vi dro til den nærmeste, er det vel ikke for varme kilder å regne, men nærmere et offentlig bad. Huff, jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne å forklare det hen, så jeg tar alt fra starten!

1. Du kommer inn i gangen på stedet, hvor du først må ta av deg skoene. De plasserer du i et av alle skoskapene der. Så går du bort til en av automatene like ved inngangen til skifterommene. Der putter man på penger, og kjøper først og fremst en bilett til selve badinga. Da kan du kjøpe en for rundt 50 kroner, og du får være der så lenge du vil, eller en rundt 25, da du har begrenset tid. Vi tok den dyreste, haha. Du kan forsåvidt kjøpe alt fra shampo til svamper og barberhøvler på automatene der, og du kan leie håndklær, så du trenger strengt tatt ikke ha med noentingen!

Så fikk vi stemplet bilettene våre, og gikk inn i garderobene. Der finner du deg et skap, slenger på 100 yen (som du får tilbake etterpå), og kler av deg. Det eneste du har med deg, er et lite håndkle, sånne man bruker til håret, og ev. egen såpe, og spesielle produkter du måtte bruke. Så går man inn til selve "bade området". Første man kommer inn i, er et svært rom. Rommet var delt, og i den ene, var det små "dusj kroker" på rekke og rad. Altså, en krakk til å sitte på, en lav benk, og et fat til å ha vann i. På veggen foran deg er det et speil, og du kan velge om du vil bruke av stedets shampo og kroppssåpe. Du velger deg en post, skyller først krakk og sånt, så setter du deg, og vasker deg som du skulle vært hjemme i din egen dusj. Men, pass på sånn at du ikke spruter såpe og vann på naboen! Det er frekt. Når du er ferdig, så må du sørge for å spyle skikkelig etter deg, sånn at alt er rent og klart til nestemann.

Så setter man opp håret sitt, og tar med seg det lille håndklet. Standar er først å sette seg til "oppvarming" i de innendørs bassengene. Andre halvdelen av det store rommet, hadde to basseng. Et mindre, med vann til rundt livet. Den hadde massasjebobler i forskjellige styrker. Det andre, var bare et vanlig et, hvor man... Ikke gjorde noe annet enn å nettopp varmes opp. Så går man til uteområdet. Se for deg en halvstor uteplass, med steinlagt gulv, og to dammer, nærmest. Rundt dammene er det store steiner, som delvis fungerer som ryggstøtte, og ellers gir det litt ly, sånn.. Nesten litt privatliv (eller så mye privatliv du kan ha, splitter naken i et basseng med andre kvinner...). I begge bassengene var det nok vann til at når du satt på bunnen, fikk du vann til opp rundt halsen.

Det var også et basseng som var "bygd inn" i en hule, med tak over. Egentlig litt facinerende, og jeg må si jeg likte akkurat det stedet! Koselig, men mørkt. Dampete. De hadde også tre mindre... Baljer, nærmest! Om du ville sitte alene. Funksjonelt. Og, min favoritt... Soveplassene! "Hææ?" tenker du sikkert nå... Ja, soveplasser! En forhøyning fra bakken, med steinheller. Under hellene var det varmekabler, og de var delt opp i egne avdelinger, sånn at man fikk litt privatliv. Man la nakken sin på en form for sprinkler annlegg, som silte vann nedover steinplatene. Så, tiltross for at du lå på et par steinplater i forholdsvis kjølig luft, var du 100% varm, og kunne trygt sove. Men hvordan får man sove? Ingen bluferdighet der du ligger? Vel, først og fremst, det lille håndklet jeg nevnte? Man har det med seg hele tiden, og de fleste lar det henge diskret nedover fremsiden av kroppen sin når de går rundt mellom bassengene. Så dette la man over seg når man lå i de sove greiene. Ellers... Når du er sammen med så mange andre nakne mennesker, så blir det liksom helt naturlig, og du tenker virkelig ikke særlig over det. Bare nyt stedet! Og, forøvrig, noe jeg fant spennende, var en form for... Brunaktig greie de hadde i vannet! Ikke olje eller salt eller noe skadende for huden, men.. Ja, jeg vet ikke. I alle fall, det så ut som soyasaus, men var definitivt ikke det. Og etterpå, vel huden min har ikke vært så myk på lang tid!

Og om du er redd for det ev. uhygieniske med det.. Vel, de bytter vannet i disse bassengene hver dag, og du må huske på at du skylder deg ren med både vann og såpe før og etter. Jeg personlig, syns dette var en fin og annerledes måte å bade på! Prøv det ut! : )