Dagens kanji! 3

Heiii!

I dag har jeg valgt ut en litt vanskeligere kanji, men den er verdt det, man får bruk for den!
Kanjien er watashi, eller på norsk, jeg/meg. Litt vanskelig, men praktisk!

Viktige poeng er at den øverste streken på det første tegnet, må være bittelitt skrå. Ellers kan det være greit å tenke på den siste som et skakt firetall. Da er den ikke særlig vanskelig lengre!

Ellers lurte min norske far, Pål, på hvordan han skrev navnet sitt på japansk (katakana), og dette er vel det beste jeg får til: ポウル

Dagen.

Heihei! Nå har da nok en måned passert for meg her i Japan, og jeg reiser faktisk hjem om knappe tre måneder. Herregud, så fort tiden har gått! Jeg kan ikke helt skjønne at jeg har vært her så lenge allerede...

I allefall, for tur står Golden Week, noe som er veldig japansk. Det er altså fire helligdager rett etterhverandre, som utgjør "uka" og siden fri er gull... Vell, det taler for seg selv! Så, fire dager fri! Jeg er lykkelig... Så hva skal man gjøre disse fridagene? Standar japanske familier pleier som regel å dra bort til et annet sted over helgen, sammen med familie og venner. Andre alternativer (spesielt for de familiene som har skolebarn med sportsklubber (som man ikke får fri fra!)) er å være hjemme, og nyte tiden sammen med venner, og alle andre som er hjemme. Rett og slett slappe av. Familien her skal først og fremst på kino i morgen! Og hva skal vi se? Alice in Wonderland! Ja, for de som ikke har fått det med seg; Filmer kommer tregt til Japan! Eller, ikke nødvendigvis tregt, men.. Det tar visst lang tid å oversette til japanske undertekster... Såvidt jeg har skjønt! Derfor. Så skal vi shoppe, og jeg hørte rykter om et mulig onsen-besøk! Yay.

Skal vi se... Ellers blir det jo mai i morgen, derfor har vi offisielt lov til å bytte over til sommeruniformen om vi vil! Denne perioden på våren, og en viss periode på høsten, er skoleuniformen valgfri. På vinteren må man bruke den dere allerede har sett bilder av her inne, den med mørkt skjørt. På sommeren bruker man et lyst blått rutet skjørt, og kortermede blåe skjorter. Men, på våren og høsten er alt valgfritt, yay. Jeg liker det!

Dagens kanji! 2

Dagens kanji er... Yama! Eller på norsk, fjell!

Sånn ser den ut. Utrolig lett å tegne, i tillegg til at den er veldig vanlig. Et av de mest vanlige navnene i Japan, er faktisk Yamaguchi, som da skrives med denne kanjien. Den ser faktisk litt ut som et fjell også, hvis du tenker over det.... Og den brukes faktisk ikke på særlig mange andre områder enn som yama. Lettvint å huske, lett å tegne!

Oppdatering, med klubbaktiviteter!

Hallo! Oppdatering!

Helgen foreløp stille og rolig, sånn egentlig. Lørdag ble skoledagen litt lengre enn vanlig. Grunnen til det, er at nå snart, av en eller annen grunn jeg ikke har forstått, skal de forskjellige klassene synge sanger, og... Ja, jeg aner ikke hvorfor. Men, uansett. Vi måtte bestemme oss for en sang, og det tok laaaaang tid. To av de utvalgte elevene, altså de med ansvar for dette, sto oppe ved kateteret, og prøvde å få folka, som var kjeie, hypre og ville hjem, til å delta. Vel, lettere sagt enn gjort! Uansett, det ble da valgt ut en sang, og hvem som tar sopran, og det dypere toneleiet... For alle de som har hørt meg synge, er det vel ikke tvil om hva jeg valgte.. Altså, ikke sopran.. Haha.

Søndag så dro Shiori ut for å være med venner. Jeg fikk jobben med å sminke henne (noe jeg ikke egentlig hadde særlig mye imot), og jeg tror hun ble fornøyd. Jeg vet ikke egentlig hva de gjorde, men det var vel mer snakk om venner fra ungdomssskolen som skulle henge og sladre sammen! Derfor dro jeg, Mama og Mizuki til et sted omtrent 30 min unna med buss, og kjøpte tennissko og tennisracket til henne. Hun har begynt i tennisklubben, og trenger derfor skikkelig utstyr. Og jeg må innrømme at jeg fikk litt sjokk da vi vandret rundt i sportsbutikken vi kjøpte tingene til henne i, for.. Vel, jeg må si det er første gang jeg har sett at noen er villige til å betale 1500 kroner for en badmintonracket!!!!!!!!!! Og, mer for tennisracketer! Altså, familien min kjøpte bare en halvdyr en, men jeg ble likevel sjokkert.... Er det bare meg, eller er det flere som skjønner det?

Vi tittet også innom en stoffbutikk, sånn med knapper og sytøy og alt mulig (Nei Pappa, ikke en sånn stoffbutikk! Min norske far har en tendens til å koble i feil retninger når jeg nevner stoff. Som f.eks. den gangen jeg fortalte ham "Pappa! Nå har jeg kjøpt meg stoff på internett!" Jeg må si han så litt perpleks ut, før han lo... Haha.) Og, det var et utrolig bra utvalg! Japanerene slår oss definitivt på det området også! Nestegang jeg skal kjøpe meg sytøy, blir det i Japan!

Så kom dagen til i dag. Jeg bestemte meg, sånn helt plutselig i går, for at jeg skulle ha rett hår på skolen i dag. Så, jeg brukte opp vel så en time på å rette ut kråkereiret av et hår jeg har, og det ble veldig rett! Og, jeg ble forskrekket over hvor langt det er blitt! Altså, jeg har stusset det litt siden jeg kom hit, men... Wah, det rekker helt til magen min! Altså, 10cm til, og jeg har hår til rumpa! Gøy... I alle fall! Folk ble rimelig forskrekket, og alle sammen kommenterte det. Heldigvis fant de det søtt, og jeg ble kawaii'et gjevnt gjennom hele dagen! Og, det er en liten stund siden folk har stirret sånn på meg. Men, det positive er! At, nå som jeg faktisk snakker japansk, greit nok til at folk påstår det er "flytende" (jeg er litt skeptisk, men... De kaller det perapera, noe som ordboka mi oversetter til flytende...), tørr de å snakke til meg! Så håret mitt ble en unnskyldning for folk å snakke til meg!! Åh, det er så sjarmerende at enkelte av japsene er så sjenerte... I tillegg snakket jeg med Kato-kun i dag. Sånn ordentlig! For første gang tror jeg, og han roste japansken min, haha, yay me. Det føles litt godt å kunne kommunisere daglig med menneskene, og selv om jeg gleder meg til å dra hjem igjen til Norge, så er jeg samtidig litt trist for å måtte reise hjem igjen, nå som jeg begynner å få teken på disse utvekslingsstudent greiene!

Forøvrig så spiste jeg lunsj sammen med Sanae i dag! Den engelsktalende 3.klassingen. Vi dro med oss ei som heter Fumika, som går i 1.klasse. Hun er den utrolig søte jenta, som er halvt australsk og halvt japansk. Vi satte oss ute og spiste, på noen mindre steinbenker. Koselig, men jeg tror hun var litt skremt, hun Fumika. Men, jeg forstår henne egentlig litt.. Altså, en norsk, wannabe japansk jente, og en engelsktalende japse, i tillegg 3.klassing, kommer og drar henne med oss helt uten videre for å spise lunsj! Hadde ikke du også vært litt skremt? Haha. Men, det funket. Hun snakker ikke engelsk, men jeg tilgir henne lett, fordi hun er så søt. Spise med henne oftere, så blir hun kanskje vandt med oss!!!

Og!! Jeg hadde klubbaktiviteter i dag! Kjempegøy! Jeg har begynt å tegne med pastellkritt. Læreren vår er egentlig ganske grei, og vi har utrolig stor frihet i kunstklubben. Altså, vi kan gjøre hva vi vil innen kunst. Fint! Mika, min gode venninne her i Japan, har sluttet i danseklubben. Den var nok for slitsom, ingen fridager, og knappest tid til lekser... Så, jeg skjønner det utrolig godt! Jeg hadde ikke klart meg en uke engang!!! Så, i allefall, på skolen vår er reglen at om du slutter i en klubb, så må du begynne i en annen... Tåplig, spørr du meg, men sånn er det nå bare. Derfor ble Mika med i kunstklubben! Yay! Kjempegøy å ha henne med oss dit! Vi er faktisk hele 17 personer i kunstklubben nå! Hahaha.,.. Det på en skole med 800 elever... Jaja, vi som er medlemmer, koser oss i allefall.

Sånn forøvrig er det utrolig gøy med de nye folka som har joinet. Altså, førsteklassingene. Forholdet mellom de foskjellige klassetrinnene er heeeelt annerledes enn det her i Norge, det er helt sprøtt! Vanligvis er det sånn at dersom du møter på en person fra en klasse over din egen, (skoleklasse altså) og ikke hilser på dem (uavhengi av om du kjenner dem eller ikke), så blir du sett på som utrolig uhøflig! Men, det er ikke så stritt på skolen vår. Men Mizuki, min lillesøster i Japan, har det sånn på skolen sin..

Men, det er i allefall annerledes! Jeg ble kalt Marion-sempai for første gang i dag! Noe jeg liker klangen av, haha! For de som ikke har fått det med seg, sempai vil si en person eldre enn deg, gjerne i forbindelse med skole eller jobb. Hva det innebærer å være eldst? At folk fra samme klubb alltid hilser veldig pent på deg, at de snakker i den høfligste versjonen av japansk, og du får klengenavnet "sempai". Utrolig mye respekt å få på den kanten! Jeg, som er norsk, blir helt forfjamset over denne respekta, spesielt jeg som bare er ute etter å være venner. Haha, det er litt kult!

Sådetså! Jeg har noen bilder fra klubben min, vil du see?

Ja, jeg som har begynt med pastellkritt! Foreløpig eksperimentering!


Mika holder på med leire, eller på japansk, Nendou!


Klasserommet vi har klubbaktivitetene i.


Og litt randomtskudd, med Erina, som da er 3.klassing, og noen 1.klassinger i bakgrunnen.

Yokohama, nå med bilder!!!

Bilder, som jeg lovte!!!

Først det kjedelige museet.


Så, fra høyre, Sari, Sayo, Mei og Yuuki, mens vi finner veien til de andre tingene.


Miiiika!


Og meg. Jeg gjeiper, sånn bare fordi det ikke går ann å ta bra bilder av meg i Japan, så jeg lager grimaser, bare på trass!


Det stooore pariserhjulet i Yokohama, som jeg vil sitte på med en gang. Det var desverre fy-fy på denne turen...


Fra venstre, Sari, meg, derretter Mika. (Jeg er faktisk ikke så høy, jeg sitter på en mur, mens de står!)


Det stedet med alle butikkene og sånt, egentlig ganske fancy. Men, man fikk jo ikke ta bilder der inne : (


Randomt bilde mens vi gikk til ChinaTown delen.


Jeg fikk tilogmed bilde av et sted det sto "yokohama", haha!


Litt av Chinatown delen, og ansiktet til Yuuki.


Typisk mat du kan gomle der...


Og utsikt fra Marine Tower!


Typisk Yokohama.


Industri-delen!


Sjø-delen.


Bilde tatt fra vindus-gulvet! Megaskummelt! Veiovergangene ser ut som tannpirkere!


Jeg skjønner ikke helt hvordan de turte å stå på glasset... Sari overkom høydeskrekken sin i allefall!


Så fikk vi en gjeng med randomme gutter til å ta bilde av oss!!! Øvre rekke fra venstre; Yuuki, Mei, meg. Nedre rekke fra venstre; Sari, Sayo og Mika.


Vi skulle visst ta fot-bilde...


Som ble seendes sånn ut! Finner du foten min? Den eneste som går rett vei... Den fargerike skoen tilhører forresten Sayo!

Nå syns jeg folk kan legge inn noen kommentarer til meg, høres ikke det fint ut? Joooda, det gjør det... Lykke til!

Dagens kanji! 1

I dag starter jeg med kanji! Og, jeg har for anledningen dratt frem den enkleste kanji'en jeg kjenner, nemlig hito! Oversatt til norsk, betyr den menneske, eller person. Den brukes også når du skal skrive hvor en person er fra. På japansk er det veldig enkelt, for du tar bare landet personen er fra, og legger til jin. F.eks. en nordmann! På japansk: noruuee-jin, altså Noruuee, som er Norge, på japansk, og jin. Nordmann! Enkelt!?

Består av to enkle streker! Person! Lykke til.

Torsdag 22.4.2010

Åh, i dag var det fælt å stå opp! Senga her, den er egentlig ganske hard. Se for deg en vanlig plankeseng, med 5cm tykk madrass, og ellers vanlig dyne, og puta jeg hadde med fra Norge. Så, hard. Men av en eller annen merkelig grunn, elsker jeg den. Jeg sover så utrolig godt. Jeg lurer på om det er fordi jeg slapper av så godt her, eller om det er fordi senga er så god. Aner ikke, men komfortabel er den!

Til frokost, lagde Mama pizza-toast til oss. Og fikset cornflakes. Hun er fan av skikkelig frokost, og til tross for at jeg ikke er noe flink til å spise frokost, må jeg si at jeg ikke har så mye i mot å spise når jeg får servert et skikkelig måltid. Det er så hyggelig! I tillegg fikser hun niste til meg hver dag, som alltid smaker like godt. Den er som regel pakket inn i et tørkle (bandana/skaut, alt ettersom), og innimellom får jeg dessert. Som i dag, f.eks. fikk jeg jordbær! Jeg kommer til å bli utrolig bortskjemt innen jeg kommer tilbake til Norge, tror jeg. Haha.

I dag var forresten kaldt. I det siste har det vært kaldt. Eller. I går var det type 25 grader ute, og for varmt til å bruke jakka til skoleuniformen. Men i dag var det 12 grader, og sprutregn. Åh, jeg liker ikke temperatursvigningene! Spådd kaldt i morgen også... Sa vi strømpebukse? Definitivt.

Jeg kan også melde ifra om at popularitetsgraden min på skolen har økt drastisk i det siste! (Jeg burde vel ikke si noe om det, da synker den sikkert igjen....) Jeg blir alltid møtt med masse "Hei!" "Marion!" og alt mulig i løpet av en dag, og hvorenn jeg går. Det er litt trivelig, og jeg tror egentlig det kommer av at jeg har blitt flinkere i japansk. Folk syns det er gøy å snakke til meg, nå som jeg kan å snakke, og... Ja, jeg forstår det ikke helt, men setter veldig pris på det! Folk er så søte og snille... Tilogmed guttene snakker til meg! Åh, jeg blir så glad av det! Tre måneder før jeg drar hjem, og akkurat nå er det morsomst å være utvekslingsstudent. Jeg tror egentlig det er sånn for de fleste. Mest siden man ikke kan noe særlig i begynnelsen! Men, familiebytte var utrolig bra for meg, og jeg gleder meg stort til den siste tiden! Yay!

Og, jeg har innsett en ting. Nå har jeg vært i Japan over lengre tid, og ting som ikke er normalt i Norge, har blitt normalt for meg. Er det ting du lurer på, eller skulle ønske jeg kunne blogget om, legg inn en kommentar! Så skal jeg blogge om det!!!!

YOKOHAMA!

Hva jeg gjorde på tirsdag? Jeg var i YOKOHAMA med skolen!

Utrolig gøy, men slitsomt.

Hva som var slitsomt? Vel, siden det var med skolen, ble de to første timene av dagen brukt på et museum... Men, la meg starte fra begynnelsen av! Vi fikk stå opp sent, mest fordi jeg bror forholdsvis nærme Yokohama. Eller, 18 min med tog, og derfor kunne jeg stå opp rundt halv åtte, sent i forhold til klokka 6. Behagelig!!! Vi dro sammen med en venninne av Shi-chan, som heter Kana. Så kom vi oss til Yokohama, og utenfor stasjonen, sto hele andreklasse ved Kugenuma Highs School. Jeg fant fort gruppa mi, som besto av Mika, Sari, Sayo, Mei og Yuuki. Så fikk vi meldt i fra til læreren, som sendte oss av gårde. Rett til museet.

Det var egentlig ganske kjedelig, og tydelig tilrettelagt for japanske mennesker. Knappest nok engelsk noe sted, så jeg skjønte ikke så mye, selv om det var interessant å se på gamle mynter, samurai-rustninger og hvordan bydningene så ut før i tiden. Men, to timer ble kjedelig. Hvorfor to timer? Vel, fordi det viste seg at alle hadde fått utdelt et hefte med masse oppgaver om japansk historie. Jeg, som tilfeldigvis ble leder for gruppa (tapte i stein, saks, papir...), følte meg passe flink der jeg virret rundt og ikke kunne hjelpe til. Menmen, folka sa det var OK.

Etter museet, tuslet vi et stykke, over noen fine broer, og fikk liksom sett litt av Yokohama. Yokohama ligger like ved siden av sjøen, så det ble noen pene bilder!

Første stopp ble til et slags kjøpesenter. Du kunne kjøpe ting som såpe, suveninrer, klær og annet småtteri, men det ble litt dyrt i lengden. Men! Vi fikk prøve ut noe litt fancy! Salgsdamen la en klump med blå gelé i hendene våre, og ba oss gni den inn i hendene. Den ble til såpe! Som luktet kjempegodt! Og etterpå skylte vi hendene, som ble kjempemyke, og luktet frukt/blomsteraktig i rundt tre timer etterpå, til tross for dopauser og diverse! Søt, men kan kræsje med parfymen din, om du bruker den samtidig!

Så bar turen til Chinatown. Der har jeg vært før, men jeg må si det var morsommere sammen med venner enn familie. Tuslet masse rundt, møtte andre venner fra samme trinnet, kjøpte mat, og gumlet mens vi gikk, og bare så oss rundt. Du kan virkelig kjøpe alt mulig rart der! Jeg håper jeg drar dit flere ganger før jeg drar hjem! Det morsomste jeg gjorde der, var muligens å spise Tapioka! Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det, bare at det minner om bær, smaker søtt, og har rar konsistens. Men, i alle fall. Utrolig populært blant japanske jenter, og pleier som regel å være i kopper med forskjellige typer drikke. Min favoritt, milk tea! Jeg så forøvrig utrolig mange andre utledninger, noe som føltes litt hyggelig. Masse hilsninger, blunk og litt latter. I Yokohama er det forresten også utrolig mange mennesker som selger nøtter! En spesiel type søte, ristede nøtter, som de gir ut smaksprøver på alle steder. Flere av dem snakket engelsk til meg, og sa jeg burde kjøpe, fordi "de smaker jo så godt!". Haha. Og! Jeg kjøpte tayaki! Sånn fisk med krem inni. Bortsett fra at der var den hvit, og hadde sjokolade inni! Mannen ga meg rabatt på 30 yen, haha. Jeg er så heldig!

Etter omtrent to timer der også, gikk vi til noe som heter Marine Tower. Kjempehøyt tårn, med utsikt over hele Yokohama! Vi kjørte faktisk i glassheis opp, og stakkars Sari fikk litt... Høydeskrekk, og pep oppover hele turen. Men, da vi kom helt til topps, gikk det visst greit. Haha, hun er litt søt, og Sari minner egentlig veldig om en... Lady? Sånn.. Hun er litt elegant, går pent, snakker lavt, med fin stemme, og... Rett og slett litt lady-aktig. Damete? Det var forresten et vindu i gulvet, eller... Jeg burde si glassgulv? der, som var utrolig skummelt.. Jeg aner ikke hvor mange meter over bakken det var, men HØYT! Og, man så rett ned. Egentlig dritskummelt, men fancy. Jeg turte bare såvidt å stå på glasset, men Sari, som hadde høydeskrekk i en trygg glassheis, fant det helt greit å stå på glassgulvet... Woah.. Skummelt.

Jeg ble også litt sjarmert over Sayo. Hun er en av de andre vennene jeg henger med til daglig, og hun minner egentlig litt om en barneskole elev. Sånne småting hun gjør, og sier. Søtt, men litt merkelig. Haha. Uansett, det var gøy! Vi tilbragte også litt tid på Mc Donalds, sånn for å få i oss litt mat før vi dro hjem. Haha.

Jeg orker ikke å laste opp bilder i dag, sånn siden det tar bildene megalang tid å laste opp her, så det får bli i morgen. OK? Gled dere!

Yahoo~

Gjett hva jeg gjorde i går!??!? Jeg hang med andre utvekslingsstudenter for første gang i oppholdet mitt i Japan!!!

Åh, det var så utrolig morro. Jeg avtalte først med hun engelsksnakkende Sanae, at jeg skulle finne frem til Kamakura stasjon. Ganske enkelt, men jeg klarte å ende opp ved feil utgang (dumme japanske stasjoner som har mer enn en utgang ved HVER stasjon... Ikke rart en stakkar blir forvirret!) og de måtte ringe meg masse, og forklare som best de kunne. Men nei, for jeg har retningssans som en død due, og klarte selvfølgelig å gå i motsatt retning av det jeg skulle. Så, resultatet ble at de kom og hentet meg! Og, jeg ble introdusert for en helt ny gjeng. En fyr fra Korea, som var STRI i Japansk, pluss en fra Brasil, ei fra Canada og han som er halvt japansk, halvt Canadisk. Og hun Sanae. OG! En raritet fra Sverige. Han er virkelig... Hmm, sprø, tror jeg er det riktige ordet! Men, definitivt underholdene. Alle sammen tuslet først til en kombini (kiosk, eller... Bensinstasjon som ikke selger bensin!) og kjøpte noe godteri man kunne dele. Bortsett fra Oscar, han svenske, som kjøpte seg is. Men, man kan jo dele is også!

Så tuslet vi egentlig ganske langt, og skravlet masse, og ble litt mer kjent med meg, og jeg med dem, og fant en tunnel og masse oppoverbakker. Tilslutt endte vi opp i en park ganske høyt oppe i Kamakura, hvor vi satte oss på en benk, og spiste goddis, skravla og bare hadde det sykt artig. Jeg liker gjengen, og kommer definitivt til å henge sammen med dem flere ganger. Jeg kom også hjem innenfor "curefew" tiden min, og alle var kjempefornøyde. Åh, akkurat nå kjenner jeg at jeg trives!!!


I dag tok familien meg med til Kawasaki, hvor meningen egentlig var å se på noe vi trodde var en mindre asiatisk festival, men som viste seg å bare være noen få boder med asiatisk mat. Hm. Skuffende, men det smakte jo godt, det lille vi kjøpte. Så, i stedet for, tuslet vi til det SVÆÆÆÆÆÆRE kjøpesenteret som lå like ved siden av. Der spiste vi mat, (jeg spiste indisk pan og curry) og etterpå bare tuslet vi, og småshoppet litt. Jeg fant så utrolig mye søtt! Men, jeg begynner å bli.... Gjerrig, sånn mer enn jeg var i Norge. Fordi det er egentlig ikke så dyrt, der vi var i dag. Mer sånn type... Japanske merkeklær koster like mye som norske klær gjør uten å være merkeklær. Jeg fant f.eks. en kjole, som antageligvis hadde kostet rundt 600 kroner i Norge, men lot være å kjøpe den, fordi den var dyr. Hvor dyr? Vel, i Norske kroner, rundt 400 kroner, altså ikke særlig dyrt til å være en langkjole i fine blonder med assessorier til. Så, Japan er fremdeles billig, sammenlignet med Norge, selv når det er dyrt.

Velkommen, 1.klasse!

Hei! I dag var egentlig veldig interessant. I dagen startet veldig bra, med å få lov til å sove 20 minutter ekstra. Så var det frokost, med frokostblanding og noe... Hm, jeg tror Mama kalte det kanel-brød! Det smakte i allefall godt, og jeg var fornøyd. Så stelte vi oss, og kom oss ut av leiligheta, og til stasjonen. Fra Fujisawa stasjon, som vi vanligvis pleier å gå, ventet vi istedet på en venninne, og gikk sammen med henne til det svæææære bygget vi hadde balldagen på, husker dere det innlegget (kyugitaikai)? I allefall, i dag var det et velkommen opplegg for den nye førsteklassen, hvor klubbene på skolen viste frem hva de kunne, og har oppnådd så langt. Og jeg må si, de er helt utrolige!!!!

Vi ble plassert i en stor teatersal, alle de 800 elevene på skolen. Så ble rommet mørkt, rektor og så elevrådsformennene holdt tale, og så gikk sceneteppet opp. Det første vi fikk se, var en halvveis mørklagt scene, og et band fra 3.klasse. K-on (light music) klubben var først på scena. De hadde en fyr på trommer, en på bass, og en på gitar, pluss en figurant til, som jeg ikke er helt sikker på hva gjorde. De sang i alle fall, og jeg må si jeg ikke var så veldig imponert over dem, men ble til gjengjeld mer imponert over bandet fra 2.klasse. Disse var som de første, gutter. Etter dem, var en gjeng med jenter, som alle var kledd i enkle og søte klær, og jeg ble helt målløs over dem. De var utrolig flinke! Og jenta som sang, hadde utrolig søt stemme. Faktisk flinkere enn enkelte andre proffe artister jeg har hørt mens jeg har vært her i Japan!

Det kom en del andre band etter disse, før de måtte vike plass for teater-gruppa. De er ikke så store på skolen vår, men de var flinke, og veldig morsomme, på en søt måte. Stykket dreide seg egentlig om ei jente fra førsteklasse som bestemte seg for å bli med i en klubb, jeg aner ikke hva slags klubb!!!! Men, jeg tror det dreide seg om en slags... Leveringsservice. Og i det store og det hele, var det den nye førsteklassingen som måtte venne seg til noen utrolig sære og i det heletatt merkelige 2.-og 3.klassinger. Sjarmerende!

Så kom dansegruppa. De tror jeg kanskje imponerte meg mest, men det er jo ikke så rart om de gjorde, for de er fantastisk flinke. Ikke at jeg forventer så mye annet, siden de ikke har ferie eller noe annet, men likevel, jeg ble overrasket. Og de har så utrolig gjennomførte kostymer til en hver tid! Alle ser dritbra ut, matcher, men er likevel forskjellige fra hverandre! De er så flinke, at jeg tror ikke de ville hatt problemer med å komme med som proffesjonelle dansere hos hvilket som helst team her i Norge! Men se det for deg, du trenger morgen, friminutt, og etter skolen, helt til klokka er åtte! Pluss trening hjemme. Da blir du jo flink, samtidig med at du henger etter med studier, og er utslitt til en hver tid. Ikke etter min smak, men jeg må beundre hvor hardt de jobber! Og i tillegg til å danse råbra, og sprette rundt på scena, hadde de utrolig flott lysarbeid i bakgrunnen, som forsterket det hele. De viste oss et ganske vidt spekter av hvor mange forskjellige typer dans du egentlig kan skape innenfor kategorien Hip-Hop. Utrolig!

Jeg ble også overrasket over skolens Marching Band. Hvorfor? Vel, fordi de faktisk var så flinke, at de kunne ha stått på lik linje med Brøttum Brassband nårsomhelst!!! (Tror det ligger på youtube, hvis du ikke vet om dem, eller er nysjerrig!) Og det sier ikke bare litt, for Brøttum Brassband er flinke! Og de fikk ekstrapoeng av meg, fordi de gjorde alt sammen i perfekt synkronisering mens de gikk, dirigert av en mattelærer de allerfleste hater! Wow, jeg har ikke ord. Jeg er så utrolig lei meg for at kameraet mitt ikke tar bilder det går ann å vise frem, i mørke og dårlig belyste rom... Åh, så trist det er. Men, det var virkelig verdt å se!!!! Japanske skoleklubber er AWESOME! Slitsomme, men, utrolige. Jeg tror jeg er glad for at jeg valgte kunstklubben, jeg har begynt å innse hvor avslappende og fri den egentlig er... Haha.

Sådetså! I morgen skal jeg forresten henge med Sanae, hun engelsksnakkende jenta, og noen av vennene hennes, og jeg gleder meg. Selv om jeg har litt tettere være-hjemme-tid enn de andre. Æsjda, jeg trives, så jeg bryr meg ikke så hard. Dessuten, jeg skal visst få ramen til lunsj i morgen! Yay!

Natta!

Hiragana!

Vel! Jeg tenkte jeg skulle introdusere dere for skriftsystemet i Japan! Hovedsakelig brukes det som heter hiragana. Det er basert på 46 tegn, men du kan også lage nye lyder ved å koble sammen noen av tegnene. Jeg skal gi eksempler på det senere!

Her kommer de første tegnene. Verdt å merke seg at de ikke har noe si i det japanske alfabetet, bare shi. Det gjelder for ti også, de har det ikke, men derimot chi.


Andre delen. Her bør man legge merke til at i stedet for hu, har jeg skrevet fu. Det er fordi de hovedsakelig bruker lyden fu i stedet for hu. Men i ord som huben (upraktisk) bruker man faktisk hu. Gamle mennesker bruker det som oftest også, så det er litt valgfritt.


Her er flere av de samme tegnene som tidligere, bortsett fra at ved å legge til to små streker, eller en liten prikk, forandres lyden! Så man har flere tegn. Her må man legge merke til den som heter ji. Den uttaltes tidligere som shi, men blir til ji ved å legge til de to strekene. Men, det er bare den som får J'lyd.

Oii... Dette bildet ble litt stort, men æsj da.. Her burde man legge merke til den som heter n. Fordi den forandrer seg nemlig til m forran alle tegnene som opprinnelig kommer fra H'rekka. Altså, om du skal skrive f.eks. sembe (en japansk riskjeks! Smaker litt merkelig, egentlig.. Men funker med sukker på!). Men det er bare ved uttalen man merker at den skifter, for den skrives jo på samme måten. N kan forresten ikke brukes på starten av setninger! Og wo. Som uttales mer som en lang o, i stedet for wo. Brukes ikke for å skrive ord, men som en setningskopula!

En ting til. Dobbeltkonsenanter på japansk, blir skrevet med en liten tsu (se tegnene over!). N er den eneste som ikke bruker tsu som dobbeltkonsenant, men heller sitt eget tegn. F.eks. Konnichiwa, som betyr hei på japansk. Det bruker n i stedet for liten tsu.

Her er forresten de andre tegnene, som man lager ved å legge til andre tegn. Hvordan man gjør det? Veldig lett, for det er nemlig bare alle tegnene i I'rekkene som kan forandres, som mi, chi, shi, ni, ri, ki. De forandres ved å legge til små versjoner av ya, yu og yo.

Okei, det var det jeg gadd å skrive om Hiragana for i dag, og nå er det snart nattinatt for små japser, så, sov godt alle sammen!!!

I dag.

Hei! I dag skjedde det ikke så mye annet rart enn at vi hadde utrolig slitsom gymtest, altså noe ala cooper-testen. Men, de hadde ikke noen tidsbegrensning, og du kunne gi deg når du ville. Man løp frem og tilbake rundt 15 meter, og hadde åtte sekunder på seg. På en stor digitial tavle, ble sekundene telt ned, og lagde en høy, irriterende biipelyd for hvert sekund. Lyden ble mer irriterende og skindgrende når den nærmet seg null, og om du ikke rakk å ta i veggen på andre siden av gymsalen innen de åtte sekundene, kom et høyt, sint BEEEEP! Man kunne få et sånt beep to ganger før man måtte gi seg. Så man måtte bare løpe på, og kunne ikke bestemme eget tempo. Herregud, så utslitt man ble! Og ikke minst stresset med å nå bort til veggen. Og få riktig nok timing mellom turene. Wah. Jeg klarte ikke mer enn 35 runder, før jeg måtte gi meg. Cooper'n pleier å gå litt lettere, men der kan man løpe i sitt eget tempo, ikke... Stresse seg opp sånn på kort tid! Så, jeg må innrømme at jeg kastet meg rimelig fort ned på bakken, og var helt utslitt!!! Jeg hadde tilogmed hoste i etterkant, sånn hard, gammel mann's hoste! Jeg begynner faktisk å lure litt på om jeg har et snev av astma.. Er det mulig? Sånn med tanke på at om jeg jobber litt for hard, så får jeg vondt i bringa, og hoster noe helt forferdelig, og blir svimmel? Om du leser bloggen min, har astma, og symptomene virker kjente, legg igjen en kommentar! : )

Ellers, jeg har vurdert å slenge opp noen innlegg i løpet av uka, hvor jeg introduserer litt forskjellige aspekter ved det japanske språket, sånn at folk kan få se litt på det også. Dessuten vet jeg om noen fremtidige utvekslingsstudenter som muligens hadde blitt veldig glad for det... n_n

Og ellers! I Japan så er det jo sånn at man vasker klasserommene og skolen sin selv, og derfor har alle fått beskjed om å ha med seg en klut til klasserommet sitt! Kanskje en idè for norske skoler, man sparer jo penger på vaskedamer.. Men det setter nok de norske elevene seg i mot... Og vaskedamene får jo ikke jobb! Hm, kanskje ikke så god idè likevel. Men, interessant at det er så annerledes!

I dag var egentlig ganske gøy. Jeg har funnet ut av at det er lett å le sammen med familien her, og at jeg trives. Men, jeg syns litt synd på naboene, for vi kan bli høylydte iblant (til tross for at jeg ennå ikke har hørt naboene!!!)... Dessuten, etter gymmen er jeg støl, magen gjør utrolig vondt, og bena kommer til å være problematiske i morgen, tror jeg! Haha.

Helsesjekk! Eeh!?

Åh, i dag var merkelig! Hvorfor? Vel, fordi vi hadde.. Hm, noe typisk for japanske skoler, og egentlig japanske mennesker generelt! Nemlig, helsesjekk!

Alle hadde med seg gymtøyet sitt (eller som de sier på japansk, cha-ji, som i det engelske charge.), og skiftet til det så fort de kom på skolen. Så fort timen startet, fikk alle utdelt hver sin lapp, delt opp i ruter. Den hadde man med seg til alle tider i løpet av dagen. Jeg visste egentlig ikke hva alt dreide seg om, men jeg ble både overrasket og lettere sjokkert utover dagen.

Først gikk vi (Jeg, Mika, Sayo, Sari, Mei og hun rare, som heter Yuki) til den minste gymsalen, som blir brukt til foredrag. Den med stor scene! Der skulle vi først sjekke ut smidigheten vår. Litt synd jeg ikke tok med kameraet i dag, fordi noen av tingene var helt spesielle! Som f.eks. apparatet de målte smidigheten vår med. Den bestod av to stålplater som lå langs bakken, og oppå dem, var det montert et slags bord, med håndmerker på. Når du satte deg, rett i ryggen, lent mot en vegg, ble det som et lite bord. Det var veldig viktig at den startet rett over knærne dine. Så la du hendene på plata, og dyttet den frem så langt du klarte. Litt som å tøye ut, og prøve å nå med hendene til fotsåla, om dere skjønner hva jeg mener? "Bordet" var kjempelett, men jeg prøvde litt for hardt, så jeg endte opp med vondt i låra, haha.

Etterpå tuslet vi videre til neste oppgave, nemlig å måle håndstyrke. Du fikk en slags vekt i hånda, som målte opp til et visst tall ettersom hvor hard du klemte. Jeg klemte til, og fikk tallet 37. Jeg visste ikke helt hva det betydde, men fikk mine anelser da jenta som skrev av summen, gispet ut "sugooooi!" Altså, utrolig, eller fantastisk, alt ettersom. Begge hendene mine målte det samme, og flertallet av vennene mine ble sjokkerte, og fant det underholdene at jeg var "såpass sterk!!!" Hm, jaha. Jeg er visst sterk! Det ble ganske underholdene etterhvert, da jeg begynte å sammenligne med andre folk også, fordi jeg har faktisk skåret noe som muligens kan være den høyeste summen blant jentene på skolen... Oisann.. Haha.

Så tuslet vi for å måle høyden vår. Jeg målte 160,4 cm, og jeg er faktisk ikke den høyeste i klassen min, frydefullt. Men gjennomsnittet er på 155 cm! De målte også sittende høyde, hvor jeg målte 84 cm, som da er mindre enn de fleste japaneserene. Jeg har visst lengre ben enn overkropp!

Etter det, så gikk vi tilbake til der vi startet, og tok sit-ups! Jeg fryktet dem i starten, fordi jeg er ikke så flink til dem. I hvertfall ikke når man skal helt opp, og ha armene i kryss over brystet i stedet for bak hodet. Men, det viste seg at partneren din skulle sitte på bena dine, og du tok så mange du klarte på et halvt minutt. Jeg fikk Mika på bena, og ble helt overrasket over hvor lett det egentlig var, og ble fornøyd med 21 sit-ups, noe som var bedre enn gjennomsnittet. Japan og Norge har visst annerledes standarer. Jeg liker det! Haha.

Etter dette, skulle man teste ut hvor mange hopp man klarte på 20 sekunder, ved å hoppe frem og tilbake mellom to streker. Merkelig, og... Jeg skjønte det ikke, men jeg fikk nå til 34 hopp.. Haha. I lengde, stillestående, fikk jeg 1,55 meter, og så bar det for å veie seg selv. Jeg kommer ikke til å skrive hvor mye jeg veide! Men, det japanske gjennomsnittet er på 55 kilo, sånn at man vet det!

Alle tall og resultater ble skrevet på et ark, og så stemplet, for så å bli gitt til læreren på slutten av dagen. Interessant, spesielt greia med alle elevene som løp rundt over alt, og hvor mange folk 800 elever egentlig er... Uaaah. Men! Alt i alt, gøy! Det som gjenstår nå, er faktisk det værste. Nemlig faktum at de skal ha urinprøve også... Haha! Det ble faktisk utlevert urinprøveglass i små, brune poser, som skal taes med hjem, og leveres til lærereren i morgen. Huff...

Gårsdagens innlegg, pga kranglete nettverk! x)

Dagen i dag! Åh, jeg elsker søndager. Og jeg har funnet ut av at jeg liker søndager hos denne familien mye bedre enn det jeg gjorde hos den første familien min, for her slapper man virkelig av!

I går var jeg først på skolen. Faktisk ingen timer! Vi hadde selvintroduksjon for den nye klassen, etterfulgt av valg av div. representanter for og i klassen (noe som hovedsakelig ble bestemt via stein, saks papir!), og etter det, så ble det valgt ut par som skal dra til Yokohama senere i uken, om jeg har forstått ting rett. Jeg vet rett og slett ikke hva vi skal gjøre, men jeg regner med at jeg finner det ut når vi skal dit. Ellers var det rimelig komplisert å velge seg ut partner. For læreren sa at man skulle velge seg ut en person man hadde et godt forhold til, og det funket fint med Mika, Sari, Sayo og Mei fra gamle klassen, men.. Ja, jeg vet ikke helt hvordan hun kom med, men ei jente som ingen av oss kjente, stilte seg helt plutselig opp med oss, og "inkluderte" seg selv med oss... Det var merkelig, og ingen av oss var helt sikre på hva vi skulle gjøre, for ingen av oss kjenner henne, og ville (ikke slemt ment!) havne sammen med henne. Heldigvis reddet læreren vår (Nå Saito-sensei!) oss, og sa vi kunne være 3stk. på en gruppe. -phew!- Så, nå er jeg sammen med Mika, og hun merkelige vi ikke kjenner. Hm. Blir sikkert gøy!

Selvintroduksjonen var vanskelig, men også litt... Fint å få overstått! Først ba læreren oss om å dele oss inn i grupper etter hvilken måned man hadde bursdag. Så stilte gruppe etter gruppe seg opp ved kateteret, mens resten av klassen satt på gulvet foran. Så introduserte man personen som sto ved siden av seg, og fortsatte sånn, foran resten av klassen. Og, jeg kan stolt si at den eneste feilen jeg gjorde under introduksjonen av "min" person, var å si etternavnet hennes galt... Haha. Men, det resulterte bare i at de kalte meg kawaii.

Jeg ble også kawaii'et mer senere den dagen. Jeg endte på en eller annen måte opp i en sirkel med andre jenter, som alle sammen begynte å kommentere ting som hvor blå øynene mine var, eller hvor fint det er at jeg har krøller. Sukk. De skulle bare visst hvor mye jobb det er med det! Da hadde de ikke hatt lyst på dem! I allefall, ble jeg rimelig flau, men de mener visst at rødming er søtt også. (Visste dere forresten at ordet "kawaii" står så mange steder i bloggen min, at min norske søster vurderte å lage en drikkelek, som bestod av at hver gang man leste "kawaii" i bloggen min, tok man en slurk/shot!)

Da skoledagen var omme, så dro jeg og vertssøsteren min til Fujisawa, for å spise lunsj. "lillesøster" hadde inngangsseremoni på skolen, så vi svidde av tid på lunsj (pizza! og muffins, som hadde is inni seg! Kjempegodt!) og purikura. Jepp, første gang vi tok purikura sammen, hyggelig! Hun viste meg også litt rundt, og så dro vi hjem, hvor vi bare.. Slappet av masssse. Det føltes digg... Etterpå dro vi ut og kjøpte kaker, for å feire lillesøsteren. Jeg liker kakebutikkene i Japan, de er så søte, og man kjøper alltid et kakestykke, i stedet for å bake en hel kake selv. Dessuten er det billigere enn å bake en selv. Og på denne måten så får alle spist det de helst vil!

Jeg sov også en times tid i stua deres, noe som moren ble utrolig glad for, fordi jeg virket så hjemmevant. Men, det er egentlig litt skremmende! Jeg har ikke vært her en uke en gang, og jeg føler meg så utrolig hjemme. Og, jeg har et utrolig godt forhold til søsterene så langt. Jeg tror ikke jeg gjorde noe galt i å skifte familie. Så detså! Jeg tror jeg skal ta litt bilder i morgen...

Og, sånn i dag, så brukte vi tid på småshopping, og litt diverse. Jeg har funnet ut at jeg bor i lette omgivelser, og veldig sentralt! Det er praktisk! Sånn, 5 min unna stasjonen, og i ene retningen er det en utrolig stor stasjon, med alt mulig i nærheten. I andre retningen, så er det en liten stasjon, men med et svært kjøpesenter like vedsiden av. Fint!? Pluss at det ikke koster mer enn 12 kroner å ta toget en vei. Jeg trives!

Forresten, til frokost i dag, spiste vi pannekaker! Sånne med smør og sirup på! Nammenam. Moren sto opp tidlig for å lage dem til oss, hyggelig. Hun lager alltid skikkelig frokost til oss. Så langt, har jeg spist rundstykker, onigiri (risboller!), cornflakes, yoghurt, pannekaker og hun gir oss alltid varmt drikke. Og, jeg må ikke spise ting jeg ikke liker! Fordi jeg og barna her hater visst de samme tingene, haha.

Og... Jeg elsker badekaret... Bitttelite, men det er så søtt! Jeg lover bilder senere! Jeg må bli flinkere til å blogge... Unnskyld litt lite aktivitet, og dårlige innlegg i det siste... Fra og med nå av skal jeg bli flinkere!!!

Skolestart...!

Nå har skolen startet igjen! Og sånn som jeg hater å stå opp om morgenen...

Det er utrolig hardt, men jeg må innrømme at jeg liker den nye tilverelsen. Bli vekt av Mama om morgenen, labbe to meter, inn på kjøkkenet, og dumpe ned på en stol, hvor man får en kopp med varmt drikke (som varrierer fra dag til dag!) og frokost litt etter. Så steller man seg, og setter kurs mot skolen ved å roper "Ittekimasu!" (Jeg drar nå~). Og, jeg syns det er like frydefullt å gå ut av leiligheta hver morgen, med så bra utsikt over nærområdet der jeg bor. I tillegg er det sakura-sesong, så jeg ser også massssssssse pene, rosa blomster hver eneste dag.

Jeg burde også fortelle litt om hele opplegget rundt første skoledag, som er veldig forskjellig fra det norske!

Først og fremst, dro jeg og Shin-chan til skolen. Vi ble møtt halvveis av Shin-chans venninne, og vi snakket masse hele veien. Ganske hyggelig, egentlig.

På skolen, så måtte vi først finne frem til et par svære postere, som hang i inngangspartiet på skolen. Der var navnene til alle elevene på skolen (nå over 800 personer!), og vi lette etter navnene våre under 2.klasse. Jeg fant mitt rimelig raskt, siden jeg er den eneste med helt katakana navn. Yay. Det viste seg at jeg og Shin-chan havnet i samme klasse, og jeg har med meg Mika, Sayo og Sari fra førsteklasse. Det er herlig! Godt å ha vennene mine sammen med meg, for da blir ting.. Mindre skummelt, på en måte. Vi har også Momoko, ei som snakker engelsk rimelig bra (fordi hun var i Amerika eller Canada, jeg husker ikke helt hvor, i rundt 4 år), pluss Kato-kun fra førsteklasse. Pluss mange andre randomme mennesker, som virker veldig hyggelige. Jeg må innrømme at det var lettere frydefullt å kunne bytte klasse, og denne gangen faktisk kunne introdusere meg selv skikkelig! Og, jeg tror ikke jeg har hørt så mange Kawaii'er siden første gangen jeg kom til skolen. Jeg ble kawaii'et så utrolig mye i løpet av første skoledag, at jeg ikke var helt sikker på hva jeg skulle gjøre. For ikke å snakke om svermen av mennesker rundt meg og Shin-chan, eller for å si det sånn, hennes venner og klassekamerater som ble helt i hundre over at jeg bodde der, og alle vil visst komme på besøk. Er ikke det litt sjarmerende? Haha.

Etter det, så dro alle sammen med seg stolene sine til gymsalen, hvor vi hørte på rektor skravle, og introduksjonene til de nye lærerene. KJEDELIG! Mye fordi det var komplisert, og det var to timer sitting på harde trestoler, uten annen avbrytelse enn noen bukk i ny og ne. Wah, jeg fikk vondt i rompa!

Så bar det tilbake til klasserommet, hvor vi hadde Long Homeroom med den nye læreren vår. Jeg har ikke Echizen-sensei lengre, men Saito-sensei. Morsom dame, som skravler om alt annet enn det hun skal i timen. Jaja, jeg forstår henne, og hun er jo hyggelig! Jeg slapp jo matte-læreren, så jeg klager ikke! Haha.

Forøvrig hadde vi også timer med de første lærerene. Den første læreren klarte å uttale navnet mitt galt, så hun kaller meg "Maorin", noe som høres mer kinesisk ut enn norsk. Så hadde vi engelsk. Ny lærer der også. Hun uttalte navnet mitt riktig, men.. Ja, noe lettere komisk og veldig flaut skjedde jo selvfølgelig. Hun spurte den engelsksnakkende jenta, om hvordan hun uttalte "acorn", liksom for å få frem den skikkelige aksenten. Så skulle hun spørre meg om noe, og jeg fikk ikke nok ikke helt med meg hva hun sa. Hun sa noe sånt som "Nante iu no ga ii?" som betyr noe sånt som "hva er det greit å si?" Jeg var overbevist om at det var i sammenheng med uttalen av acorn, så jeg uttalte det, og var egentlig rimelig fornøyd med det, fordi i det siste har jeg mistet en del av den tydelig norske aksenten min. Yay. Men, det viste seg at læreren egentlig spurte om hva hun skulle kalle meg Marion-san eller Rogne-san, derav jeg smilende svarte "Acorn!". Det var visst derfor alle lo og kalte meg Kawaii...

Alt i alt relativt morro, og jeg tror ting kommer til å fortsette å være morro herfra!

Trygt fremme!

Heisann! Da har jeg omsider byttet til den (forhåpentligvis) siste familien, og har nå et (noenlunde) oppegående nettverk!

Familien består, som jeg tror jeg har nevnt tidligere, av Mama, ei på 16 (som da går på samme trinnet som meg!) og ei på 12 som går ungdomsskole. Papa jobber i Indonesia. Familien har faktisk bodd noen år i Indonesia, og har fortalt en masse om det. Huset er også fullt av små indonesiske gjenstander, mikset opp med typisk japansk.

Nå bor jeg for første gang i en leilighet, som er utrolig liten. Veldig fin, kanskje litt gammeldags, men ser pent ut! Vi bor i 6 etasje, og har heis som funker (forventet av Japan!!!) og, toalettet vårt har oppvarmet sete! Er ikke det fint? Slippe å sette seg på et kaldt sete om morgenen, når man er trøtt og kald fra før av?

Vi har forøvrig kjøkken og stue som er i samme rom, og et knøttlite bad. Jeg er helt forelsket i badekaret, fordi det er en liten firkant, sånn... Du sitter akkurat nedi det, med beina bøyd, også er det kjempedypt, sånn at man har vann til over skuldrene. Jeg digger det!

Ellers er det ikke mer enn to ekstra rom, et hvor vi da henger jakker og skoleuniformer, og halvparten er liksom rommet til hun yngste. Det andre deler jeg og Shiori, eller Shin-chan som jeg kaller henne. Vi har køyeseng, og en pult hver oss, og det er.. Litt trangt, men jeg har det greit, hun er kjempehyggelig! Mama sover forøvrig på stua, på en futon, altså sånn smal madrass som jeg har blogget såvidt om før.

Jeg trives relativt godt sålangt, fordi jeg bor kjempenærme stasjonen, og fra stasjonen er det rundt 25 minutter med tog, også er det å gå til skolen, som tar rundt 20 minutter. Kort og godt bare en time til skolen, noe som føles kort i forhold til før. Dessuten virker familien snill, og jeg har masse til felles med barna her, altså Shiori og Mizuki. De liker og liker ikke den samme maten som meg, og vi liker mye av de samme tingene. Når det kommer til studier, har de bedt meg om å slappe av, og ikke bli syk. Jeg "må ta ting i mitt eget tempo". Så jeg tror vi kommer til å gå godt overens. Jeg må bare venne meg til å dele rom. Haha.

Og! Jeg må venne meg til pulten på skrivebordet mitt! For første gangen jeg skulle skru på lyset, så trykte jeg på en knapp på en firkantet ting som sto på "foten" til lampa. Resultatet var en høy during, og ikke noe lys, og en vertssøster som sto tvekorket i latter. Det var visst den lille "pussegummi brask støvsugeren!" Jeg har ikke sett en sånn før en gang jeg... Men, det var humoristisk, og det hele ble jo ikke bedre av ansiktsutrykket mitt, tror jeg... Haha.

Familiebytte x3

Haia!

I morgen bytter jeg nok en gang familie! Og, forhåpentligvis for siste gang!!! Jaaa, litt problematisk dette med familier. Grunnen til at jeg bytter denne gangen, er fordi den jeg er hos nå, bor for langt unna skolen. Ja, hele to timer! Og, det er stress, sånn i tilegg til å være dyrt. Så det får ikke hjelpe at jeg digger dem jeg bor hos nå. -sukk-

Men, den neste familien, den høres hyggelig ut den også. Det er faktisk ei jente fra skolen min som spurte familien sin om jeg kunne bo der, etter at læreren på skolen min spurte litt rundt. Vi har snakket sammen en gang (jeg kan desverre ikke si at jeg husker det akkurat nå T-T), og jeg gjorde visstnok et godt nok inntrykk til at de ville ha meg, tihii!

Familien består av Mor, lillesøster og hun på samme skole som meg. Faren jobber i Bangladesh! Jeg kommer til å dele rom med hun som går på skole med meg, og jeg skal innrømme at jeg gleder og gruer meg på en og samme tid... Ønsk meg lykke til! Og, vær tålmodig om jeg ikke kommer med nye blogginnlegg med det første, ok? : )

Sakura!

Heihei!
Gjett hva, nå er det høysesong for sakura! Ja, kisjebærtrærne blomstrer, med alle sine rosa blomster. Derfor tok vertsfamilien min meg med på noe som på japansk heter ohanami, eller på norsk... Blomsterkikking!

Det bar i veien, og vi dro faktisk til et svært tempel, sånt typisk japansk et som dere har sett bilder av før. Inne på tempelområdet, var det svære parker, og ALLE steder var det trær, som for sesongen var helt lyse hvit/rosa av blomstene. Det var også satt opp maaaaaasse boder rundt omkring, som solgte mat, goterier og drikke. Du kunne også fiske gullfisker!

Vi slepte rundt på en litt furtete Miu (hun på 2år), som ble glad da jeg delte en maiskolbe med henne. Non (hun på 9 måneder) var egentlig fornøyd hele tiden, og nøyde seg med å glo storøyd (eller så storøyd som en japansk baby kan bli, siden de er smaløyde hele gjengen her nede...) rundt seg på alt som var å se. Masse liv! Litt gøy egentlig! Jeg så også noen utledninger, og en av dem blunket faktisk til meg, haha. Og, noen tyrkere hadde satt opp en bod med kebab, og smilte stort, og ropte "HEY!" til meg da vi gikk forbi, haha.

Sånn ser Sakura trærne ut, helt randomt plassert i bystrøk. Kjedelig grått, med masse lyserosa som titter frem her og der!


Et lite tempel og sakura


Store templet!


Boder, sakuratrær og masssssse mennesker!


Jeg ble så facinert av hvordan folkene gjorde det. Alle sammen hadde med seg alt mulig fra pressedninger og plastikposer til sitteunderlag som de la ut på bakken, og satt på under trærne mens de spiste, drakk øl og bare koste seg.


Se hvor rosa det er!?


Boder, boder og atter boder. Man kan kjøpe maiskolber, pannekaker, japanske nudler, kjøtt, kebab, goderi som kandiserte epler og gele, bakte poteter, fisk, yakisoba, vel egentlig ganske mye forskjellig. Dette ble frokosten min, og for å si det på den måten, den holdt til rundt klokka åtte på kvelden!

Pent, ikke sant!?


Nærbilde! Alle tok nærbilder av blomstene, og bilder sammen med blomstene. Jeg så også en dame som holdt hundene sine langt opp i været, mens mannen hennes tok bilder av dem, haha.

Tatami?

Har du hørt om tatami matter før? Tatami matter er stråmatter tradisjonelt laget av stråene fra risplanter! Altså, kort sagt stråmatter. Kantene på stråmattene er dekket med stoff, eller fra gammelt av, brokade. Dette er veldig typisk japansk, og den dag i dag har nesten alle japanske familier et sånt rom i huset deres. Men, selvfølgelig finnes det jo familier, som min gamle vertsfamilie, som ikke har sånne rom også. Smak og behag.

I alle fall, tatami matter var fra gammelt av beregnet på bare de rike og de av høy status, og det var et tegn på at du var rik. Fattige eller underklasse mennesker brukte matter på jordgulv.

Forresten så har disse stråmattene universalstørrelse ettersom hvilken region i Japan mer er i! Er ikke det litt stilig?

I huset mitt, som ganske mange andre hjem, bruker man tatami mattene til å sove på. Om kvelden før man legger seg, legger man ut en futon, eller på norsk, en form for tynn madrass, og ellers dyner og puter. Og det er hva man sover på! Litt hardere enn vi er vant med, men ikke ubehagelig! Og når man står opp igjen om morgenen, så bretter man futon'en sammen igjen, og legger den inn i et skap, og vips, rommet kan brukes til andre ting igjen!

Rom som har Tatami matter, har som regel også skyvedører med trerammer foran vinduene sine, og disse er dekket med tykt papir. Dette er for dust lys. Det er normalt å skifte ut disse en gang i året, altså ved nyttårstid, ettersom det er tidspunktet de japanske menneskene har "vårrengjørningen" sin.Soverommet til familien min! De sover faktisk der alle sammen, Mor, Far og to barn! Overraskende, og jeg lurer på når de to førstnevnte får mulighet til å være voksne sammen...


Nærbilde av tatami mattene!

Bilder og løvetenner!

Jeg sa jeg var vel på plass i nye vertsfamilien, sant? Vel, jeg er det, og nå har jeg tilogmed bilder! Familien har tatt kjempegodt i mot meg, og jeg er allerede nesten vant med å kalle dem "mama og papa". Det egentliget navnet til Mama her er Miho, mens Papa heter Takamitsu (det er vanskelig!). Barna heter Miu og Honoka, men Honoka kaller vi bare for Non. Jeg har aldri vært særlig glad i barn, men jeg har heldigvis barnetekke, og på et eller annet vis så har det blitt sånn at jeg veksler veldig med å synes de er nusselige og leke med dem, eller å bli småirritert og oppgitt over de små, siklende beistene som kan lage så mye lyd. Men, jeg har blitt glad i dem, de er liksom litt sjarmerende. Hun minste, Non, viser at hun liker meg ved å hele tiden krabbe-kråle-dra-seg-langs-bakken måten sin mot meg, og glise stort når hun får sitte på fanget. Hun minste ligner litt veldig masse på meg da jeg var på den alderen, forskjellen er nok at hun er japansk! Hun trasser utrolig! Og jeg må innrømme at jeg syns det er facinerende å se/høre på japansk trassing. Men hun er jo søt da, for hun holder på å lære seg å snakke, og kommer med halvuttalte ""velkommen hjem" og "kawaii". Jeg sliter desverre litt med å skjønne det når hun roper på meg, for hun også bruker kallenavnet mitt Mari eller Marin. Men hun får ikke til å si Mari, så det høres mer ut som Bai, eller, engelsk for hade! Det er en smule forvirrende, haha...

Ellers fant jeg ut av at hundene deres, som heter Basu og Nimo, er oppkalt etter disney-figurer! Jepp, Buzz etellerannet fra "Toy Story", og Nemo fra "Oppdrag Nemo". De er bråkete, men nusselige. Jeg lufter dem faktisk hver dag det er fint vær! Det, og å snakke engelsk til ungene en time hver dag, er faktisk de eneste pliktene mine! Her er det utrolig fritt i forhold til hos den gamle vertsfamilien! Jeg tror det var riktig å skifte jeg. Nå er jeg bare litt spent på den neste familien, fordi denne familien her bor så langt unna skolen (Ja, to timer hver vei, jeg syns det kanskje blir litt langt...), så folk har sagt at det er best om jeg bytter igjen etter ferien. Huff, jeg vet ikke om jeg vil bytte, jeg liker meg her!

Dessuten, jeg lærer masse fra å høre på de japanske barneTV programmene her hele dagen, haha...

Det nye rommet mitt!


Utsikten fra balkongen min!


Nimo, ovnsrør 1!


Basu, ovnsrør 2!


Og bare fordi det er varmt nok til at vi har løvetann i Japan!